Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra latin instantia ‘nærvær’

Betydning og bruk

i jus: trinn i rekken av domstoler
Eksempel
- anke til høyere instans
trinn eller ledd, for eksempel innen en administrasjon
Eksempel
- dette er en instruks fra høyere instanser
myndighet (2);
institusjon (2)
Eksempel
- alle instanser har hatt spørsmålet til vurdering;
- en offentlig instans

Faste uttrykk

i første instans
i første omgang
i siste instans
til sist;
når alt kommer til alt

Nynorskordboka 2 oppslagsord

inst

adjektiv

Opphav

norrønt innarst, innst; av inn ( og indre (

Tyding og bruk

som ligg lengst eller djupast inne

Døme

inste rommet i korridoren;
ta inste leia;
inste enden av vatnet;
sine inste tankar

brukt som adverb
- bu inst i fjorden;
- du må liggje inst;
- inst inne var dei sjuke av misunning

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin instantia ‘nærvære’

Tyding og bruk

i jus: steg i rekkja av domstolar
Døme
- anke til ein høgare instans
steg eller ledd, til dømes innan ein administrasjon
Døme
- instruks frå overordna instansar
styresmakt;
institusjon (2)
Døme
- offisielle norske instansar;
- ein offentleg instans

Faste uttrykk

i første instans
i første omgang
i siste instans
til sist;
når alt kjem til alt

Fann du ordet du leita etter?