Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

fra lavtysk; beslektet med foreskrive

anvisning om hva slags prosedyre eller atferd som skal følges;
veiledning, retningslinje, instruks
Eksempel
- følge forskriftene til punkt og prikke;
- ta medisin etter legens forskrift
i jus: utfyllende bestemmelse med hjemmel i lov
Eksempel
- forskriftene til ny våpenlov er ute på høring;
- sprengstoffet var ikke oppbevart i samsvar med forskriftene

substantiv hokjønn

frå lågtysk; samanheng med føreskrive

regel for kva slags prosedyre eller åtferd ein skal følgje;
føresegn, instruks, norm, retningslinje
Døme
- følgje forskriftene;
- ta medisinen etter forskrifta
i jus: utfyllande instruks med heimel i lov;
jamfør føreskrift
Døme
- gje forskrifter til lova;
- forskrift om forvalting av rovvilt

substantiv hokjønn

skriftleg førelegg;

særleg: (trykt) skrift med handskrivne typar brukt som mønster til skjønnskrift (2)