eigne
eigna
verb
Opphav
norrønt eigna ‘gje til eige’; samanheng med eige (2 og eigenFaste uttrykk
- eigne segvere eigna;
passe (5, 1), høve (2, 1)- boka eignar seg ikkje for barn;
- eigne seg som lærar
- eigne til segta i eige;
ta opp i seg;
tileigne seg