Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bløte, bløyte 2

verb

Opphav

norrønt bleyta

Betydning og bruk

gjøre bløt (2, 1) ved å legge i vann eller annen væske;
væte
Eksempel
- hun bløtte vaskekluten i såpevannet
mykne, gjøre bløt (2, 2) ved å legge i vann eller annen væske
Eksempel
- bløt rosinene i varmt vann

Faste uttrykk

bløte opp
bløte
bløte opp brødet i suppen;
den tørkede soppen bløtes opp i vann
bløte ut
bløte
bløt ut tørrfôret i vann

bløyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bleyta, av blautr

Betydning og bruk

væte (1;
kraftig regn
- - rotbløyte
  - vårbløyte
gjennomvåt grunn

Nynorskordboka 2 oppslagsord

bløyte 2

bløyta

verb

Opphav

norrønt bleyta

Tyding og bruk

gjere blaut (1);
væte
Døme
- regnet bløyter snøen
gjere blaut (2);
mjukne
Døme
- bløyte og smørje lefsene

Faste uttrykk

bløyte opp
bløyte (2
nedbøren bløytte opp jorda
bløyte seg
bli gjennomvåt;
væte seg
bløyte ut
bløyte (2
bløyte ut tørrfôr i ferskvatn

bløyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bleyta, av blautr; jamfør blaut

Tyding og bruk

utbløyting;
blot (1;
òg: stridregn
Døme
- vere ute i snø og uvêr og bløyte
- - rotbløyte
  - vårbløyte
våt jord eller stad;
snøslaps
Døme
- ein veg som er plaga med bløyte om våren

Fann du ordet du leita etter?