Artikkelside

Bokmålsordboka

bløyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en bløyte	bløyten	bløyter	bløytene
hunkjønn	ei/en bløyte	bløyta	bløyter	bløytene

Opphav

norrønt bleyta, av blautr

Betydning og bruk

væte (1;
kraftig regn
- - rotbløyte
  - vårbløyte
gjennomvåt grunn