briljant 1
substantiv hankjønn
Uttale
briljanˊt; briljanˊgtOpphav
av fransk briller ‘stråle’; samme opprinnelse som briljant (2Betydning og bruk
edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange fasetter
Eksempel
- bruden bar et diadem med briljanter