briljant 1
substantiv hankjønn
Uttale
briljanˊt; briljanˊgtOpphav
av fransk briller ‘stråle’; same opphav som briljant (2Tyding og bruk
edelstein tilslipt som to avkorta pyramidar med sams grunnflate og slipt i mange fasettar
Døme
- store briljantar i dronningkrona