Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Enkelt søk
|
Bokmålsordboka
Bokmålsordboka
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Eitt treff
.
Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
banditt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
, opprinnelig
bandito
‘forvist, bannlyst’
;
beslektet
med
bann
Betydning og bruk
person som handler mot
lover
(
1
I)
, normer
eller
regler, ofte som medlem av
bande
(
1
I
, 1)
;
forbryter
,
røver
,
kjeltring
Eksempel
mordere og
banditter
i overført betydning
: person som opptrer
uredelig
eller
truer til seg goder
Eksempel
din
banditt
!
Artikkelside
Fann du ordet du leita etter?
Ja
Nei