Enkelt søk | Nynorskordboka

Nynorskordboka 3 oppslagsord

fjøre 2, fjære 2

fjøra, fjæra

verb

Opphav

norrønt fjara

Tyding og bruk

om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);
motsett flø (4, 1)
Døme
- det fjørar;
- sjøen fjørar
bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
Døme
- skjeret fjørar;
- båten fjørar opp
ebbe ut;
svinne;
minke
Døme
- dagen fjøra bort;
- livet fjøra ut

fjøre 3

fjøra

verb

Opphav

Tyding og bruk

vere elastisk;
ha god svikt (1)
Døme
- setet fjørar;
- golvet fjørar godt
- brukt som adjektiv
  ha ei fjørande gonge;
  fjørande joggesko
kle med fjør (1)
Døme
- fugleungane er fjøra

Faste uttrykk

fjøre seg
pynte seg;
kvikne til, livne opp

fjøre 1, fjære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjern

Tyding og bruk

periodisk fall i høgda på havvatn;
fallande sjø
Døme
- flod og fjøre påverkar isen i fjordane
lågaste vasstand når sjøen har falle;
lågvatn
Døme
- det er fjøre klokka to
del av strand der sjøen flør og fell
Døme
- livet i fjøra

Faste uttrykk

fjøre sjø
fjøre (1, 2), lågvatn
frå fjell til fjøre
alle stader

Fann du ordet du leita etter?