Nynorskordboka
støyte
støyta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å støytaå støyte | støyter | støytte | har støytt | støyt! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
støytt + substantiv | støytt + substantiv | den/det støytte + substantiv | støytte + substantiv | støytande |
Opphav
norrønt steyta; samanheng med stuttTyding og bruk
Døme
- båten støytte hardt mellom bårene
- blåse kort og kraftig
Døme
- støyte i eit horn;
- støyte i nasen
- i faste uttrykk
Faste uttrykk
- støyte bortvise (nokon) bort
- støyte motråke eit problem
- støyte mot ein mur av uvilje
- støyte påtilfeldig treffe på
- eg støytte på naboen på butikken i dag
- støyte samanbli sterkt usamde
- dei støytte saman over budsjettet
- støyte tilkome i tillegg
- komplikasjonar støytte til under vegs
- støyte utvise bort;
stengje ute