Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bekreftelse

substantiv hankjønn

Uttale

bekrefˊtelse

Opphav

Betydning og bruk

noe som styrker eller viser riktigheten av noe
Eksempel
- en overbevisende bekreftelse av Einsteins teori
bekreftende erklæring;
stadfestelse
Eksempel
- motta en bekreftelse av påmeldingen til kurset
aksept og anerkjennelse
Eksempel
- behovet for å få bekreftelse på egen verdi

bekrefte

verb

Uttale

bekrefˊte

Opphav

fra lavtysk ‘gi kraft’

Betydning og bruk

bevitne riktigheten av;
erkjenne
Eksempel
- rett avskrift bekreftes;
- meldingen er ennå ikke bekreftet
styrke (2, befeste
Eksempel
- bekrefte dåpsløftet sitt;
- dette bekrefter mitt inntrykk;
- unntaket som bekrefter regelen

Nynorskordboka 1 oppslagsord

bekrefte

bekrefta

verb

Uttale

bekrefˊte

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

stadfeste, prove
Døme
- legen bekrefta at situasjonen var alvorleg
styrkje
Døme
- unntaket som bekreftar regelen

Fann du ordet du leita etter?