Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

-skap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt -skapr ‘beskaffenhet’

Betydning og bruk

etterledd brukt til å danne substantiv av substantiv;
i ord som kameratskap, mannskap og medlemskap
etterledd brukt til å danne substantiv av adjektiv;
i ord som dovenskap, ekteskap og svangerskap
etterledd brukt til å danne substantiv av verb;
i ord som kjennskap og regnskap

Nynorskordboka 3 oppslagsord

-skap 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -skapr, samanheng med skap (, innverknad frå lågtysk -schap; tysk -schaft

Tyding og bruk

etterledd brukt til å lage substantiv av substantiv;
i ord som fiendskap, kameratskap, medlemskap, reiskap, slektskap og venskap
etterledd brukt til å lage substantiv av adjektiv;
i ord som byrgskap, djervskap, klokskap, likskap og veikskap
etterledd brukt til å lage substantiv av verb;
i ord som kjennskap, rekneskap og vitskap

-skap 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

same opphav som -skap (

Tyding og bruk

etterledd brukt til å lage substantiv av substantiv;

i ord som borgarskap og brorskap

-skap 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som -skap (

Tyding og bruk

etterledd brukt til å lage substantiv av substantiv;

i ord som formannskap ( og mannskap (

Fant du ordet du lette etter?