Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

sats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av setzen ‘setje’

Tyding og bruk

  1. eksplosiv blanding
    Døme
    • tennsats;
    • satsen på ei fyrstikke
  2. i typografi: linjer eller sider stilte saman av typar til ei tekst som skal prentast
  3. i brennevinsbrenning: råstoff som er blanda saman til gjæring
    Døme
    • satsen er utgått
  4. i hopping: samla tilhopp som innleiing til det eigenlege hoppet
    Døme
    • ta sats og hoppe;
    • bomme, treffe i satsen
  5. fastsett pris, takst, tariff
    Døme
    • prosentsats;
    • nye satsar for dei statstilsette
  6. avdeling av eit musikkverk
    Døme
    • symfonien hadde fire satsar
  7. setning som uttrykkjer ei allmenn sanning eller ein allmenn påstand
    Døme
    • ein matematisk sats

Faste uttrykk

  • stå i sats
    vere klar til prenting

satse

satsa

verb

Tyding og bruk

  1. setje inn, våge
    Døme
    • satse ein hundrelapp;
    • satse på feil hestòg: gå inn for noko som viser seg å bli mislykka;
    • satse alle pengane sine på bedrifta;
    • satse all si arbeidskraft på noko;
    • satse på korndriftdrive (berre) med
  2. Døme
    • ho fekk ikkje satsa skikkeleg

Faste uttrykk

  • satse for fullt
    òg: gå fullt og heilt inn for

rentesats

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sats (1) for lånerente;

menuett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av menu ‘liten’ på grunn av dei små dansestega

Tyding og bruk

  1. gammaldags pardans i ¾ takt
  2. musikk til menuett (1)
  3. sats til dømes i suitar og symfoniar

prestissimo 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prestissimo (2

Tyding og bruk

musikkstykke eller sats som ein skal spele prestissimo (2

polyrytmikk

substantiv hankjønn

Opphav

av poly-

Tyding og bruk

i musikk: blanding av fleire ueinsarta rytmar i ein to- eller fleirstemmig sats

ombrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i typografi: det å ordne ein sats (7) i spalter og sider;
Døme
  • utføre ombrekking i avisa

largo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av largo (2

Tyding og bruk

  1. musikkstykke eller sats som skal spelast largo (2
  2. mindre del av musikkstykke som skal spelast largo (2

larghetto 1

substantiv hankjønn

Opphav

av larghetto (2

Tyding og bruk

  1. musikkstykke eller sats som skal spelast larghetto (2
  2. mindre del av musikkstykke som skal spelast larghetto (2

hopp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hopp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gjorde eit langt hopp;
    • haren kom i lange hopp
  2. hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
    Døme
    • Noreg gjorde det best i hopp og løp;
    • vere med både i hopp og langrenn
  3. oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
    Døme
    • han kom skeivt ut frå hoppet
  4. i overført tyding: sprang (1, 2)
    Døme
    • framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950;
    • utviklinga har gjort eit stort hopp framover