Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 211 oppslagsord

langs

preposisjon

Opphav

lågtysk langes, genitiv av lang

Tyding og bruk

  1. nær ved og parallelt med
    Døme
    • segle langs kysten
  2. bortover;
    Døme
    • gå langs vegen

Faste uttrykk

  • over langs
    på langs;
    litt etter litt;
    makeleg
    • ta arbeidet over langs
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers

retning

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (2

Tyding og bruk

  1. linje noko beveger seg langs;
    Døme
    • i nordleg retning;
    • retning høgre
  2. gang i ei utvikling;
    Døme
    • halde retninga;
    • samtala tok ei ny retning
  3. Døme
    • ei filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retningar
    til alle kantar
    • vidt utsyn i alle retningar
  • i retning av
    bortimot
    • føre landet i retning av demokrati
  • noko i den retninga
    noko liknande
    • han sa noko i den retninga

bryggjepromenade, bryggepromenade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

promenade (2) langs bryggje

brisling

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk bretling ‘steikjefisk’, jamfør tysk braten ‘steikje’; omlaga med innverknad frå brei

Tyding og bruk

liten sildefisk med skarpe taggar langs midten av buken;
Sprattus sprattus
Døme
  • fiske etter brisling;
  • hermetisk brisling i olje

oppmed

preposisjon

Tyding og bruk

oppe langs, oppe ved;
Døme
  • huset ligg oppmed vegen

oppmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i militæret: overgang frå marsjformasjon til breiare front;
    samandraging og gruppering av stridskrefter før eit slag
    Døme
    • oppmarsj langs grensa
  2. det å marsjere opp eller fram til ein demonstrasjon eller liknande
    Døme
    • oppmarsj på 1. mai

hamnepromenade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

promenade langs (tidlegare) hamn

elvepromenade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

promenade langs elv

randsone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

område langs, omkring eller i utkanten av noko;
jamfør sone (1
Døme
  • i randsona for villreinområdet

rampe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå fransk, av ramper ‘krype, skråne’

Tyding og bruk

  1. skrånande køyre- eller gangbane mellom to plan
  2. oppbygd plattform;
  3. (lamperekkje langs) fremre del av scenegolv;
    jamfør rampelys