Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

travel

adjektiv

Opphav

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Tyding og bruk

som har mykje arbeid;
sterkt oppteken;
Døme
  • ho hadde det travelt (med noko);
  • travle hender;
  • fredag er travlaste dagen i butikken
  • som adverb:
    • vere travelt oppteken med noko
Artikkelside

strikkball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(liten) ball som er festa til ein strikk

Faste uttrykk

  • fly/fare som ein strikkball
    ha det svært travelt
    • forskaren flyg som ein strikkball og hentar materiell;
    • direktøren har fare som ein strikkball mellom ulike møte
Artikkelside

stresse

stressa

verb

Opphav

frå engelsk; jamfør stress

Tyding og bruk

  1. påføre stress (1);
    jamfør stressa og stressande
    Døme
    • tanken på eksamen stressar meg;
    • det var ikkje meininga å stresse deg
  2. ha det travelt og strevsamt;
    mase og kjase;
    jamfør stressa
    Døme
    • du må ikkje stresse så mykje;
    • dei stressa rundt for å nå alt

Faste uttrykk

  • stresse ned
    ta det meir med ro;
    senke tempoet
Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. hud (med eller utan hår) på pattedyr og fisk
    Døme
    • hanskar av ekte skinn
    • menneskehud
      • bli våt til skinnet;
      • fare som eit piska skinn – ha det svært travelt;
      • våge skinnet
  2. hinne, hud på bær, frukt og liknande
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat
  3. Døme
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg
  • skinn og bein
    særs tynn;
    radmager
Artikkelside

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt
Artikkelside

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg på
    • ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    • plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    • bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar
Artikkelside

frametter

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå frametter vegen
    • brukt som adverb
      • arbeidet går frametter
  2. om tid: (vidare) framover, utover, utetter
    Døme
    • frametter våren
    • brukt som adverb
      • det blir travelt no frametter

Faste uttrykk

  • og så frametter
    og så bortetter, og så vidare;
    forkorta osfr.
    • bøker, blad, hefte og så frametter
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
  • kan eg bry deg litt?
  • er dette noko å bry hjernen med?
  • vere brydd med noko

Faste uttrykk

  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikkje bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • det nyttar å bry seg;
      • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
      • godt å sjå at folk bryr seg
  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • ho har det for travelt til å bry seg med dette
  • bry seg om
    • vere interessert i
      • ingen brydde seg om dette
    • vere glad i
      • dei bryr seg om kvarandre
    • ta omsyn til
      • det er ikkje noko å bry seg om
Artikkelside

fly/fare som ein strikkball

Tyding og bruk

ha det svært travelt;
Døme
  • forskaren flyg som ein strikkball og hentar materiell;
  • direktøren har fare som ein strikkball mellom ulike møte
Artikkelside

ståke

ståka

verb

Opphav

kanskje av lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  2. ha det travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med
Artikkelside
Side 1 av 3