Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
toge
2
II
toga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
tog
Tyding og bruk
gå i tog, gå i flokk
;
strøyme
(
1
I)
Artikkelside
toge
3
III
toga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
toga
Tyding og bruk
dra, dragse, slite (i noko)
Døme
toga
på ein tømmerstokk
Artikkelside
toge
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tog
og
tau
eigenleg
‘dragar’
Tyding og bruk
ring av vidjer
eller
skinn (bak) på slede til å feste reip i
krok, feste til draget på plog, harv, slede
Artikkelside
marsjere
marsjera
verb
Vis bøying
Uttale
marsjeˊre
Opphav
av
fransk
marcher
;
jamfør
marsj
(
1
I)
og
marsj
(
2
II)
Tyding og bruk
gå ordna i flokk
;
toge
(
2
II)
Døme
marsjere i takt
;
elevane marsjerer inn i klasserommet
;
marsjere etter musikk
gå eller flytte seg under militær kommando
Døme
prøyssarane var gode til å marsjere
;
den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
gå fort og energisk for å markere eit standpunkt
Døme
mindretalet marsjerte ut av møtelokalet etter røystinga
leie ei militær avdeling i slutta orden
Døme
marsjere ei avdeling
Artikkelside