Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
oppseding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
sede opp
;
opplæring i gode seder
;
påverknad ein blir utsett for frå miljøet
Artikkelside
pedagog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
paidagogos
‘oppdragar’
Tyding og bruk
person som er utdanna til å arbeide med undervisning eller oppseding
;
utdanna lærar
Døme
det trengst fleire pedagogar, både i klasseromma og i barnehagane
person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheiter
og liknande
;
oppsedar
Døme
far deira var ingen pedagog
person som er god til å forklare noko så det blir lett å forstå
Artikkelside
pedagogikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lære eller vitskap om oppseding og undervisning
Artikkelside
oppdraging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
oppdra
eller bli oppdregen
;
oppseding
Døme
den daglege oppdraginga av barna
det å kunne te seg fint
Døme
borgarleg oppdraging
;
manglande oppdraging
Artikkelside
opptukting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘det å tukte opp’
Tyding og bruk
oppseding
Faste uttrykk
naturen går over opptuktinga
dei naturlege driftene vinn over oppsedinga
Artikkelside
kultur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
cultura
, av
colere
‘dyrke’
Tyding og bruk
levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt
;
sivilisasjon
(3)
Døme
bli kjend med framande kulturar
;
materiell kultur
;
amerikansk kultur
som etterledd i ord som
fosnakultur
mayakultur
reiskapskultur
menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning
;
danning
(3)
Døme
ein mann med kultur
;
kunst og kultur er viktig for menneska
;
motsetninga mellom kultur og natur
haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
Døme
eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften
;
dei er kjend for den utagerande kulturen sin
som etterledd i ord som
bedriftskultur
drikkekultur
kafékultur
dyrking av jord, skog, planter eller vatn
Døme
leggje land under kultur
som etterledd i ord som
akvakultur
agrikultur
reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar
;
væske bakteriar er dyrka i
som etterledd i
bakteriekultur
Faste uttrykk
ha/vere kultur for
ha eller vere aksept for
hos oss er det kultur for samarbeid
;
det var ikkje ein kultur for openheit der
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra retrett
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
karakterdannande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som bidreg til å forme
karakteren
Døme
karakterdannande
oppseding
Artikkelside
kome på villstyr
Tyding og bruk
vere utan tilsyn (og oppseding)
;
Sjå:
villstyr
Artikkelside
villstyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
styr
(
2
II)
Tyding og bruk
i
uttrykk
Faste uttrykk
kome på villstyr
vere utan tilsyn (og oppseding)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100