Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

  1. som har levd lenge;
    merkt av elde
    Døme
    • ein gammal mann;
    • den gamle kvinna;
    • den gamle hesten;
    • gamle folk;
    • bli gammal og grå;
    • bli gammal før tida
    • brukt som substantiv
      • dei gamle i samfunnet;
      • både gamle og unge var samla
  2. om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
    dårleg som følgje av elde;
    Døme
    • ei gammal stove;
    • gamle klede;
    • ein gammal ljå;
    • ei verdifull gammal sølje;
    • ta vare på dei gamle trehusa;
    • noko gammalt skrap;
    • gammal mat
    • brukt som adverb
      • det luktar gammalt av fisken
  3. Døme
    • gamle segner;
    • gamle viser;
    • gamle sanningar;
    • den same gamle leksa;
    • på den gamle måten
    • brukt som substantiv:
      • gammalt og nytt side om side;
      • fortelje gammalt
  4. med opphav i fortida;
    som har eksistert lenge (slik det no er)
    Døme
    • gamle vener;
    • gammal usemje;
    • gammal venskap;
    • gammal gjeld;
    • garden er gammal i ætta
  5. som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
    Døme
    • ein gammal tråvar;
    • du er den gode gamle;
    • vere gammal i tralten;
    • han vart ikkje gammal der i garden
  6. som var før;
    tidlegare
    Døme
    • den gamle vegen gjekk der;
    • i det gamle Hellas;
    • den gamle og den nye formannen;
    • dei gamle romarane;
    • den gamle teljemåten;
    • det gamle året
    • brukt som adverb
      • gammalt var det slik
  7. av ein viss alder
    Døme
    • ho er ti år gammal;
    • kor gammal er du?
    • eg er like gammal som du;
    • ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • etter gammalt
    som før i tida
    • slik seier dei etter gammalt
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå gammalt av
    frå langt attende i tid (og framleis)
    • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • i gamle dagar
    før i tida
  • i gammal tid
    før i tida
  • med det gamle
    som før;
    uendra
  • på sine gamle dagar
    i alderdomen

settung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt séttungr, opphavleg ‘sjettepart’

Tyding og bruk

  1. gammalt holmål (for tørre varer), som i mellomalderen varierte lokalt frå 5,4 til 12,15 liter, men som seinare vanlegvis var 8,7 liter
  2. kjerald som rommar ein settung (1)

kloster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klaustr, gjennom gammalengelsk og lågtysk kloster; frå latin claustrum ‘stengsel’, av claudere ‘stengje’

Tyding og bruk

  1. hus der eit samfunn av munkar eller nonner held til
    Døme
    • eit gammalt kloster;
    • vitje eit katolsk kloster
  2. samfunn der munkar eller nonner lever etter sams reglar
    Døme
    • klosteret åtte fleire gardar

Faste uttrykk

  • gå i kloster
    • bli munk eller nonne
    • halde seg for seg sjølv;
      stengje seg ute frå verda

sanere

sanera

verb

Opphav

frå latin, av sanus ‘sunn’

Tyding og bruk

  1. få i stand ordna tilhøve
    Døme
    • sanere gjeld
  2. fornye og forbetre (med å rive ned gammalt og byggje nytt)
    Døme
    • sanere ein bydel

salig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sæl

Tyding og bruk

  1. som får evig liv;
  2. særleg brukt om kjende personar: avliden (1)
    Døme
    • dette kunne salige Ivar Aasen ha skrive
  3. svært lykkeleg
    Døme
    • han blir salig i blikket
    • brukt som adverb:
      • vere salig full

Faste uttrykk

  • ei salig blanding
    ueinsarta samanstilling
    • ei salig blanding av gammalt og nytt

ei salig blanding

Tyding og bruk

ueinsarta samanstilling;
Sjå: salig
Døme
  • ei salig blanding av gammalt og nytt

rustholk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gammalt, rusta skip;

grums

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med grymje

Tyding og bruk

  1. partiklar eller ureinske i væske;
    botnfall, slam
    Døme
    • det er mykje grums i vatnet
  2. i overført tyding: noko ureint eller ufullkome;
    småfeil, uklarleik;
    snusk, uærleg framferd
    Døme
    • det er mykje grums i denne artikkelen;
    • rydde opp i gammalt grums

glosse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk

Tyding og bruk

forklaring til eit gammalt eller framandt ord i antikke handskrift;

brom 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bróma ‘brot, stykke’

Tyding og bruk

metallskrap;
utslitne bruksting av anna emne
Døme
  • noko gammalt brom