Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

ferdast

verb

Opphav

norrønt ferðast; av ferd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er du ute og ferdast?
    • ferdast i fjellet
  2. leve, halde til
    Døme
    • den tida vi ferdast på jorda

ferde 2

ferda

verb

Opphav

av ferd

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, bu (til)
    Døme
    • ferde noko i stand;
    • ferde til mat
  2. Døme
    • ferde gods
  3. Døme
    • ut og ferde

Faste uttrykk

  • ferde seg til
    gjere seg klar (til å fare)
  • ferde ut
    setje opp, arbeide ut (brev, dokument, skriv, lov)

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av

isgåande

adjektiv

Tyding og bruk

som kan ferdast på og gjennom is
Døme
  • eit isgåande fartøy

omstreifar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ferdast ikring utan fast bustad og arbeid;
jamfør streife (1)

mørker, mørke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Døme
    • mørkeret kjem tidleg i november;
    • dei famla seg fram i mørkeret
  2. tilstand med fåkunne;
    mangel på opplysning
    Døme
    • dei levde i åndeleg mørker
  3. (verkefelt for) vondskap;
    i bibelmål: tilvære utan Gud
    Døme
    • ferdast i mørkeret;
    • gjerningane som høyrer mørkeret til

Faste uttrykk

  • egyptisk mørker
    djupt mørker som ein ikkje greier å trengje gjennom
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • mørkerets fyrste
    djevelen

nordanom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på nordsida av;
    Døme
    • segle nordanom Færøyane
  2. brukt som adverb: på nordsida
    Døme
    • dei ferdast mellom Skottland og øyane nordanom

naturelskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er svært glad i å ferdast i naturen

likesinna

adjektiv

Tyding og bruk

som har same sinnelag, interesser eller liknande
  • brukt som substantiv
    • ferdast i lag med likesinna

leide

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘reisefølgje, eskorte’; samanheng med lei (1

Tyding og bruk

(skriftleg) lovnad som ein makthavar gjev til ein person om at han kan ferdast fritt innanfor maktområdet hans
Døme
  • få fritt leide;
  • gje fritt leide