Artikkelside

Nynorskordboka

bikke

bikka

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å bikkaå bikke	bikkar	bikka	har bikka	bikk!bikka!bikke!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
bikka + substantiv	bikka + substantiv	den/det bikka + substantiv	bikka + substantiv	bikkande

Opphav

norrønt bikkja ‘få til å falle, velte’

Tyding og bruk

få til å vippe (3, 1);
halle på noko;
velte noko over ende
Døme
- bikke på koppen;
- bikke lasset av vogna
falle over ende;
tippe (3, 2), vippe (3, 1)
Døme
- steinen ligg og bikkar ytst på kanten;
- steinen står på kant og kan lett bikke over
passere
Døme
- folketalet i tettstaden bikkar 15 000;
- ho har bikka 50 år

Faste uttrykk

bikke over
bli for mykje
sjokket får det til å bikke over for henne
bikke over i
endre seg til
filmen bikkar aldri over i det spekulative