Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

damp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. mengd av ørsmå væskedropar i luft som ser skyliknande ut;
    Døme
    • det kom røyk og damp frå kjelen;
    • det dogga på ruta av all dampen
  2. vatn oppheta til gassform, brukt som energikjelde
    Døme
    • skipet er drive på damp;
    • kraftverket treng stabil tilførsel av damp
  3. gassform av stoff som ved normal temperatur er fast eller flytande
    Døme
    • radioaktiv damp;
    • giftige dampar
  4. dampbåt (i rutefart)
    Døme
    • der kjem dampen;
    • stige om bord på dampen

Faste uttrykk

  • for full damp
    for fullt;
    av alle krefter, for full fart
    • toget køyrer for full damp mot hovudstaden;
    • skipet gjekk for full damp ut fjorden;
    • jobbe for full damp
  • få opp dampen
    setje opp farten;
    auke innsatsen eller forbetre prestasjonane
    • toget fekk opp dampen etter nokre kilometer;
    • hesten fekk opp dampen midtvegs i løpet;
    • laget har for alvor fått opp dampen
  • halde dampen oppe
    halde innsatsen, krafta eller prestasjonane ved like
    • restauranten må halde dampen oppe i romjula;
    • laga heldt dampen oppe gjennom heile sesongen

halde dampen oppe

Tyding og bruk

halde innsatsen, krafta eller prestasjonane ved like;
Sjå: damp
Døme
  • restauranten må halde dampen oppe i romjula;
  • laga heldt dampen oppe gjennom heile sesongen

få opp dampen

Tyding og bruk

setje opp farten;
auke innsatsen eller forbetre prestasjonane;
Sjå: damp
Døme
  • toget fekk opp dampen etter nokre kilometer;
  • hesten fekk opp dampen midtvegs i løpet;
  • laget har for alvor fått opp dampen

destillere

destillera

verb

Uttale

destileˊre

Opphav

av latin de- og stillare ‘drype’

Tyding og bruk

  1. varme opp (ei væske) til damp og deretter med avkjøling fortette dampen til væske for å skilje stoff med ulike kokepunkt frå kvarandre og såleis reinse dei
    Døme
    • destillere vatn
  2. i overført tyding: trekkje fram
    Døme
    • destillere minna frå krigen

dogge 2

dogga

verb

Opphav

norrønt dǫggva; av dogg (1

Tyding og bruk

dekkje eller bli dekt med dogg
Døme
  • det dogga på rutene;
  • brilleglasa doggar;
  • dampen doggar til spegelen