Nynorskordboka
dogge 2
dogga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å doggaå dogge | doggar | dogga | har dogga | dogg!dogga!dogge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dogga + substantiv | dogga + substantiv | den/det dogga + substantiv | dogga + substantiv | doggande |
Opphav
norrønt dǫggva; av dogg (1Tyding og bruk
dekkje eller bli dekt med dogg
Døme
- det dogga på rutene;
- brilleglasa doggar;
- dampen doggar til spegelen