Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

belar, bele 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som belar (2 til nokon;
Artikkelside

bele 2

bela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

Døme
  • bele til ei kvinne
Artikkelside

bele 3

bela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bila ‘svikte, gje etter, mangle’

Tyding og bruk

  1. ikkje duge;
    slå feil;
    svikte
  2. Døme
    • det belar inkje her
Artikkelside

friar

substantiv hankjønn

Opphav

av fri (4

Tyding og bruk

person som frir;
Døme
  • ho hadde mange friarar
Artikkelside

velar 1

substantiv hankjønn

Opphav

av velar (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: velar språklyd
Artikkelside

velar 2

adjektiv

Opphav

av latin velum ‘segl’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttala med baktungeryggen mot ganeseglet
Døme
  • g og k er velare språklydar
Artikkelside

strupelyd, strupeljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hås, gurglande lyd frå strupen (1
  2. språklyd som blir laga i strupen eller svelget;
Artikkelside

guttural 2

adjektiv

Opphav

av latin guttur ‘svelg, strupe’

Tyding og bruk

  1. som gjeld strupen
  2. om språklyd: som blir laga med tungeryggen mot den mjuke ganen;
Artikkelside

guttural 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: guttural (2, 2) lyd;
Døme
  • ‘k’ og ‘g’ er gutturalar
Artikkelside