Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
3912 результатів
Словник нюношка
3912
oppslagsord
UT
абревіатура
Походження
frå
engelsk
,
forkorting
for
Universal Time
Значення та вживання
forkorting for
universaltid
Сторінка статті
geriljabroderi
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
broderi med ein kort ironisk eller frekk tekst
Приклад
eit prydeleg geriljabroderi med ein dristig tekst
;
stille ut eigne geriljabroderi
Сторінка статті
vakt
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vake
(
2
II)
Значення та вживання
det å vake
eller
vakte
;
det å halde utkik og gripe inn om naudsynt
;
det å passe på
;
det å
verje
(
2
II)
noko eller nokon
Приклад
han heldt vakt over den sjuke heile natta
;
ho sit vakt ved bålet
;
hunden stod på vakt ved døra
tidsrom da ein held
vakt
(
1
I
, 1)
;
vakttørn
Приклад
til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter
;
kan du ta siste vakta?
eg går av vakt klokka sju
;
dr. Aasen har vakt i natt
som etterledd i ord som
frivakt
kveldsvakt
nattevakt
stad eller lokale der det blir halde vakt
Приклад
melde seg i vakta
person som held vakt
;
vaktar
Приклад
dei prøvde å snikje seg forbi vakta
;
dei har sett ut vakter rundt heile bygget
som etterledd i ord som
barnevakt
dørvakt
livvakt
Фіксовані вирази
på vakt mot
påpasseleg (og mistenksam) mot
vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Сторінка статті
ryke
ryka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
rjúka
Значення та вживання
sende ut røyk eller damp
;
dampe
(1)
Приклад
det ryk frå pipa
;
omnen ryk
;
det ryk av kaffien
;
hesten er så varm at det ryk av han
røre seg raskt
;
fyke
(1)
,
fare
(
2
II
, 3)
;
falle
(1)
Приклад
sjøen rauk
;
prisane rauk i vêret
;
ryke over ende
;
ryke i golvet
gå i stykke
;
slitne
,
breste
(
2
II
, 1)
Приклад
koppen rauk sund
;
ekteskapet har roke
;
korsbandet rauk
tape
(
2
II
, 1)
, miste
;
forsvinne
;
gje tapt
Приклад
ryke 3–5 i ein fotballkamp
;
der rauk den sjansen
;
da de la om vegen, rauk dei siste kundane
Фіксовані вирази
ryke i hop
byrje å slåst
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller kome i ein konflikt
dei rauk opp i slåstkamp
ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa
ryke ut
bli slegen ut av ein konkurranse, turnering
eller liknande
laget rauk ut i kvartfinalen
;
partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
vere så dum at det ryk av ein
vere veldig tåpeleg
du er så dum at det ryk av deg!
Сторінка статті
late
1
I
lata
дієслово
розділений інфінітив:
lata
Показати відмінювання
Походження
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Значення та вживання
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Приклад
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Приклад
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Приклад
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Приклад
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Приклад
late ille over noko
Фіксовані вирази
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Сторінка статті
forsetje
,
forsette
forsetja, forsetta
дієслово
розділений інфінітив:
forsetja, forsetta
Показати відмінювання
Значення та вживання
setje gale
;
forleggje
;
miste
,
tape
(
2
II)
Приклад
forsetje
saksa
øyde opp, sløse bort
Приклад
forsetje
pengane
føre, drive ut or kurs
Приклад
skipet vart forsett
setje i knipe
;
presse (hardt)
;
gå hardt på
;
plage
(
2
II)
;
pine
(
3
III)
Приклад
myggen er åt å
forsetje
meg
forgjere
;
ta makta over
Приклад
bli forsett av redsle
Сторінка статті
bite
bita
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
bíta
Значення та вживання
setje tennene (
eller
tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Приклад
hunden beit han
;
bite av ein munnfull av kaka
;
bli biten av eit insekt
;
ho beit ein bit av eplet
lage (noko)
eller
nå eit resultat med å
bite
(1)
Приклад
bite hol i noko
om fisk: ta agnet
Приклад
fisken bit godt
om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Приклад
kniven bit godt
valde smerte
Приклад
kulda bit i andletet
Фіксовані вирази
bite frå seg
forsvare seg (med kvasse ord)
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
bite i det sure eplet
finne seg i noko ein ikkje liker
bite i graset
tole nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
bite i seg
ikkje la seg merke med (ei kjensle)
;
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
desse påstandane måtte ho bite i seg
bite på
la seg narre
;
tru på
dei beit på tilbodet
ha innverknad på
;
verke
alderen bit ikkje på han
bite seg fast
setje seg fast
;
bli verande
arbeidsløysa fekk bite seg fast
;
smertene bit seg fast i kroppen
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
noko å bite i
mat
;
jamfør
biteti
kaffi og noko å bite i
Сторінка статті
teleløysing
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
av
tele
(
2
II)
Значення та вживання
det at
telen
(
2
II)
går ut av bakken (om våren)
tid på året da
telen
(
2
II)
losnar eller smelter
Сторінка статті
fyre
fyra
дієслово
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Значення та вживання
tenne
(
1
I
, 1)
Приклад
fyre i omnen
varme opp
Приклад
fyre med ved
;
fyre med straum
;
no må vi byrje å fyre
Фіксовані вирази
fyre av
skyte
(1)
han fyrte av eit skot
fyre for kråkene
sleppe ut varmen
fyre laus
skyte
(1)
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(
1
I
, 1)
fyre opp i peisen
få til å bli meir livleg eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemninga
;
dei fyrte opp kvarandre
Сторінка статті
fjøre
2
II
,
fjære
2
II
fjøra, fjæra
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
fjara
Значення та вживання
om havvatn: bli lågare ved
fjøre
(
1
I
, 1)
;
motsett
flø
(
4
IV
, 1)
Приклад
det fjørar
;
sjøen fjørar
bli liggjande berr
eller
på tørt land ved fallande sjø
Приклад
skjeret fjørar
;
båten fjørar opp
ebbe ut
;
svinne
;
minke
Приклад
dagen fjøra bort
;
livet fjøra ut
Сторінка статті
1
2
3
…
392
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
392
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100