Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
67 результатів
Словник нюношка
67
oppslagsord
underleppe
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
nedste
leppe
(1)
;
motsett
overleppe
Приклад
bite seg underleppa
nedhengjande del av
krona
(
1
I)
på blomster
;
jamfør
leppe
(3)
Фіксовані вирази
henge med underleppa
vere gretten
Сторінка статті
sterk
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
sterkr
Значення та вживання
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Приклад
vere sterk i kroppen
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
;
høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen
;
den svarte hesten er sterkast
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Приклад
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Приклад
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Приклад
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Приклад
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Приклад
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Приклад
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Приклад
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Приклад
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Приклад
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Фіксовані вирази
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Сторінка статті
hogge
hogga
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hǫggva
Значення та вживання
svinge eller slå ein skarp reiskap mot
eller
inn i noko eller nokon
Приклад
hogge eit tre
;
ho hogg øksa i stabben
;
hogge ved
;
hogge med sverd
;
eg har hogge av ein finger
;
pass på så du ikkje høgg deg i foten
;
vi må hogge hol på isen
;
hogge i stein med ein meisel
;
snikkaren høgg til eit emne
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Приклад
høna hogg etter meg
;
hogge tennene i kjøtet
;
hogge kloa i noko
;
ho hogg tak i han
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
Приклад
skipet hogg mot grunnen
;
båten hogg i den grove sjøen
Фіксовані вирази
hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt
Сторінка статті
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
svíða
Значення та вживання
bli litt brend
Приклад
grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Приклад
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Приклад
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Приклад
no skal han få svi for det han gjorde!
Сторінка статті
merke
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
merki
;
av
mark
(
5
V)
Значення та вживання
kjenneteikn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Приклад
setje eit merke med blyant
;
lime eit merke på kofferten
;
gå med merket til foreininga på jakka
som etterledd i ord som
bokmerke
einemerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Приклад
utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
varsel
(2)
Приклад
at gauken gjel, er eit godt merke
spor
(
1
I
, 1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Приклад
feitt set stygge merke på kleda
;
bere merke etter ei ulykke
som etterledd i ord som
feittmerke
fingermerke
vareslag
,
sort
,
fabrikat
(2)
Приклад
vin av godt, gammalt merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
akt
(
2
II
, 1)
,
ans
(1)
Фіксовані вирази
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
setje merke etter seg
ha varige følgjer
;
ha stor innverknad
Сторінка статті
gå
1
I
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Значення та вживання
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Приклад
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Приклад
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Приклад
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Приклад
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Приклад
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Приклад
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Приклад
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Приклад
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Приклад
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Приклад
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Приклад
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Приклад
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Приклад
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Приклад
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Приклад
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Приклад
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Приклад
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Приклад
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Приклад
ølet går
bli vist (for tida)
Приклад
går det noko på kino?
ha som grunntone
Приклад
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Приклад
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Фіксовані вирази
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Сторінка статті
tanne
tanna
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
tanna
Значення та вживання
gnage
,
bite
Приклад
tanne på ei gulrot
skjenne
,
krangle
Приклад
dei stod og tanna om dette utan å gje seg
Сторінка статті
snækje
snækja
дієслово
Показати відмінювання
Походження
samanheng
med
snake
Значення та вживання
blåse kaldt
;
bite
(5)
Приклад
vinden snækte
Сторінка статті
beite
5
V
beita
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
beten
‘få til å bite’
;
same opphav som
beite
(
4
IV)
Значення та вживання
beise
(2)
tøy eller skinn
;
røyte skinn
Сторінка статті
beite
4
IV
beita
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
beita
‘få til å bite’
Значення та вживання
om dyr: ete gras
eller
anna grøde på rot
Приклад
rein som beiter i fjellet
la husdyr
beite
(
4
IV
, 1)
Приклад
beite kyrne heime
nytte til
beite
(
3
III
, 2)
Приклад
beite enga
samle
beit
(
1
I)
få fisk til å
bite
(3)
få noko kvast til å
bite
(4)
spenne (hest) føre slede, vogn
eller liknande
Приклад
beite hesten for
;
beite ifrå
baute
,
loffe
(
2
II)
Сторінка статті
1
2
3
4
5
6
7
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
6
7
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100