Artikkelside

Nynorskordboka

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å kranglaå krangle	kranglar	krangla	har krangla	krangl!krangla!krangle!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
krangla + substantiv	krangla + substantiv	den/det krangla + substantiv	krangla + substantiv	kranglande

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

trette (2, kjekle;
yppe til strid;
lage bråk
Døme
- krangle og kjekle;
- krangle om betalinga
slite eller ta seg fram med møde
Døme
- krangle seg opp til huset
ikkje verke eller fungere skikkeleg;
fuske (2)
Døme
- motoren kranglar;
- ryggen har begynt å krangle