Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
108
oppslagsord
vere ferdig med
Tyding og bruk
ikkje lenger gjere, ha omgang med eller bry seg om
;
ha lagt noko eller nokon bak seg
;
Sjå:
ferdig
Døme
fest og fyll er eg ferdig med!
Artikkelside
ha seg
Tyding og bruk
Sjå:
ha
skaffe seg
;
sørgje for å få
Døme
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
Døme
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
Døme
dei drakk vin og hadde seg
Artikkelside
første
,
fyrste
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
først
(
3
III)
Tyding og bruk
som er nummer éin i ei rekkjefølgje
;
rekkjetal til éin (1.)
Døme
for
første
gong
;
ta det
første
steget
;
første mai
;
første verdskrigen
;
i
første
omgang
;
eit første steg på vegen
brukt som substantiv
ho vil støtt vere den første
;
dei siste skal bli dei første
;
det første som eg hugsar
;
for det første vil eg ikkje, for det andre kan eg ikkje
lengst framme, best, viktigast
Døme
kome i første rekkje
;
reise på første klasse
;
det første og mest grunnleggjande prinsippet
Faste uttrykk
aller første
før alt anna (i ei rekkjefølgje)
dette var den aller første konserten deira
første og beste
som er det første ein finn utan omsyn til kvalitet
han valde den første og beste sykkelen han kunne finne
med det første
snart; førebels
Artikkelside
herleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
herlik
,
mellomhøgtysk
her
‘fornem’
,
samanheng
med
herre
(
1
I)
;
jamfør
òg
norrønt
harðla
‘mykje, særs’
Tyding og bruk
vedunderleg, praktfull, strålande
Døme
ein herleg sommar
;
ei
herleg
kjensle
;
eit
herleg
måltid
;
det herlegaste utsyn til fjord og fjell
brukt som
adverb
det smakte
herleg
;
det duftar så herleg reint og friskt
monaleg
, kraftig
;
stor
Døme
få ein
herleg
omgang juling
;
ei herleg blanding av nytt og gammalt
Artikkelside
elske
elska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
elska
, av
elskr
‘som nærer kjærleik til’
Tyding og bruk
setje stor pris på
;
like svært godt
;
vere glad i
Døme
elske musikk
;
ho elskar sjokolade
;
eg elskar å reise
;
dei elska fedrelandet sitt
kjenne sterk kjærleik til
;
halde av
Døme
eg elskar deg
;
ho elskar kona si
brukt som
adjektiv
eit elska barn
ha seksuell omgang
Døme
dei elska heile natta
;
dei elska med kvarandre
Artikkelside
encyklisk
,
ensyklisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som går i krins eller på omgang
Artikkelside
hat trick
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
hæˊtrik
Opphav
frå
engelsk
,
opphavleg
‘hattekunst’
Tyding og bruk
i ballspel: det at ein spelar lagar tre mål etter kvarandre i ein kamp
Døme
ho gjorde hat trick på ti minutt
Faste uttrykk
ekte hat trick
det at ein spelar skårar tre mål etter kvarandre i ein omgang, utan at andre spelarar lagar mål i mellomtida
Artikkelside
hjelpespråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
språk som blir brukt i omgang mellom folk av ulike nasjonalitetar, særleg eit som ikkje er morsmål for nokon av partane
Døme
fransk har lenge vore hjelpespråk mellom diplomatar
hjelpespråk
(1)
som ikkje samtidig er nasjonalspråk
Døme
pidginengelsk og esperanto er hjelpespråk
Artikkelside
hi
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
híð
og
híði
Tyding og bruk
buplass, yngleplass, soveplass i hole for visse ville pattedyr
Døme
gaupeunganae held seg i hiet dei to første månadene
som etterledd i ord som
bjørnehi
revehi
vinterhi
Faste uttrykk
gå i hi
om visse pattedyr: gå i vinterdvale i ei hole
bjørnen går i hi om hausten
i overført tyding: trekkje seg heilt tilbake frå selskap og omgang med andre
ho gjekk i hi resten av dagen
Artikkelside
dans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dans
,
frå
gammalfransk
;
jamfør
danse
Tyding og bruk
rytmiske rørsler,
trinn
(
1
I)
, oftast til musikk
;
dansing
Døme
spele opp til dans
;
svinge seg i dansen
;
trø dansen
;
bli riven med i dansen
;
danse ein munter dans
som etterledd i ord som
krigsdans
pardans
ringdans
selskapsdans
arrangement med
dans
(1)
;
dansetilstelling
;
dansemoro
Døme
gå på dans
type
dans
(1)
;
musikkstykke til å danse etter
Døme
ein kjend dans
;
ein dans frå Telemark
;
gamle og nye dansar
dans
(1)
som
kunstform
Døme
studere dans
;
drive med dans
;
vere interessert i dans
rørsle som liknar på
dans
(1)
Døme
ei svale i vill dans på himmelen
;
bladet fauk rundt i ein dans
Faste uttrykk
by opp til dans
be nokon om å
danse
(1)
med ein
by si utkåra opp til dans
;
han vart stadig boden opp til dans
arrangere, leggje til rette for
dans
(1)
samfunnshuset byr opp til dans på laurdag
;
bandet baud opp til dans med raske låtar
i overført tyding: ta
initiativ
(1)
;
utfordre nokon
laget baud opp til dans i andre omgang
;
opposisjonen byr regjeringa opp til dans
dans på roser
enkel eller sorglaus affære
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er ingen dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
dansen kring/rundt gullkalven
strevet etter rikdom, dyrking av
mammon
bransjen er prega av dansen kring gullkalven
;
situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
ein annan dans
ei anna (og strengare) ordning
;
ein motsett situasjon
;
andre bollar
frå no av blir det ein annan dans her i heimen
;
den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
ute av dansen
ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
utøvaren er ute av dansen i konkurransen
;
selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen
;
deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100