Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20377 oppslagsord

rundjern, rundjarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

valsa jernstong med rundt tverrsnitt

rundeleg

adjektiv

Opphav

av rund

Tyding og bruk

Døme
  • rundeleg med lommepengar

rundbrennar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. høg koksomn som held varmen døgnet rundt
  2. parafinlampe med veike i ring
  3. mann som stadig forfører nye kvinner;

rullestol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

transportmiddel for rørslehemma, forma som ein stol med hjul
Døme
  • manuelle og elektriske rullestolar

rullere

rullera

verb

Opphav

frå fransk, samanheng med rulle (1; jamfør rullerande

Tyding og bruk

  1. setje i gang på nytt;
    la sirkulere
    Døme
    • rullere handlingsplanen etter ei tid
  2. gå på omgang
    Døme
    • stemnet rullerer mellom dei fire byane;
    • spelemannslaga rullerte på å arrangere festivalen

rullepølse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • potetkake med rullepølse

rullebrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk skateboard ‘skeisebrett’

Tyding og bruk

avlangt brett med hjul under, til å stå med begge føtene på, brukt i leik og sport eller til å kome seg fram med;

rulleblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i militæret: skjema med skrivne opplysningar om ein vernepliktig
  2. opplysningar om straffbare forhold som politi har om ein person;
    vandel, omdøme
    Døme
    • folk med kriminelt rulleblad;
    • ha ei fartsbot på rullebladet;
    • ein organisasjon med eit lurvete rulleblad

Faste uttrykk

  • reint rulleblad
    lytefri vandel

rulle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin rotula ‘lite hjul’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma reiskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Døme
    • skiløypene er køyrde opp med rulle
  2. reiskap med valsar til å glatte tøy med
  3. liste over vernepliktige
    Døme
    • stå i rullene

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fres, full fart
    • fredag blir det full rulle frå morgon til kveld

rukl

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med rugge; rugle (1 og rukke (2

Tyding og bruk

noko som er falleferdig eller lase;
Døme
  • riv heile ruklet!