Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 93 oppslagsord

advokat

substantiv hankjønn

Uttale

advokaˊt

Opphav

av latin advocare ‘tilkalle’

Tyding og bruk

  1. person med juridisk embetseksamen som har løyve til å hjelpe andre i rettslege saker;
    Døme
    • rådføre seg med ein advokat
  2. i overført tyding: forkjempar, ivrig talsmann
    Døme
    • ein god advokat for masseidretten

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar

akkreditering

substantiv hokjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Tyding og bruk

  1. (tildeling av) formelt løyve
    Døme
    • ingen slepp inn på arrangementet utan akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringa si
  2. offisiell godkjenning (av verksemd, institusjon eller liknande) etter fastsette kvalitetskrav
    Døme
    • oppnå akkreditering som universitet

ølrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å skjenkje øl etter særskilt løyve

ølløyve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offentleg løyve til å selje eller servere øl

våpenlisens

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lisens som gjev løyve til å bere og bruke (jakt)våpen

vinrett

substantiv hankjønn

Opphav

av rett (2

Tyding og bruk

løyve til å selje vin
Døme
  • hotell med øl- og vinrett

veterinær 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av veterinarius; sjå veterinær (2

Tyding og bruk

person med eksamen frå veterinærhøgskule og med offentleg løyve til å gje lækjarhjelp til sjuke dyr m.m.;

velvillig, velviljug

adjektiv

Opphav

norrønt velviljugr

Tyding og bruk

full av velvilje;
med velvilje
Døme
  • stille seg velviljug til noko;
  • prente opp att noko med velviljug løyve frå forfattaren

utreiseløyve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løyve frå styresmaktene til å reise utanlands
Døme
  • søkje om, få utreiseløyve

uløyves

adjektiv

Opphav

sisteleddet av løyve (1

Tyding og bruk

    • uløyves sal
  1. særleg som adverb: utan lov
    • gjere noko, fare uløyves