Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
102
oppslagsord
tjodskap
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
i
eldre
litterært mål
: alt det som tener til å særmerkje eit folk
;
nasjonalitet
Artikkelside
tene
1
I
tena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Tyding og bruk
ha inntekt, få pengar for utført arbeid
;
med arbeid skaffe seg (inntekt til livsopphald)
;
få, ha som inntekt av stilling, arbeid
Døme
han hadde byrja å tene sjølv
;
tene godt, dårleg
;
tene til livsopphaldet
;
tene sitt (daglege) brød
;
tene gode pengar
;
tene 100 000 kr i året
i
uttrykk
:
tene på prisauken
;
tene på krigen
ha stilling, vere tilsett hos, vere knytt til (som underordna, for løn)
Døme
han hadde tent familien i mange år
vere tilsett for å utføre arbeid (særleg i eit hus
eller
på ein gard)
tene på ein gard
;
tene som hushjelp
verke for, setje kreftene sine inn for
tene eit parti
;
tene ei sak
stille seg
eller
stå til rådvelde for
Døme
tene fedrelandet
tilbe
,
dyrke
(
2
II)
,
ære
(
2
II)
eg og mi ætt, vi vil tene Herren
–
Josva 24,15
Døme
dette tener ikkje henne til ære
kottet får tene som loftsbu
det tener ikkje til noko
hjelpe
,
gagne
Døme
dette tener best dei norske interessene
verke til å nå
eller
oppfylle
tene eit føremål
Faste uttrykk
tene på
ha økonomisk utbyte av, ha økonomisk fordel av, profittere på
tene til
ha som fornuftig føremål, vere godt for
tene til
gjere nytte som, brukast til, fungere som
tene til
verke, hjelpe til å oppnå, skaffe, sikre
vere tent med
ha nytte, fordel, hjelp av
Artikkelside
takt
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
latin
tactus
‘røring’
Tyding og bruk
rytmisk rørsle, gang
Døme
kome ut av takt
;
ta, halde takta
;
gå, ro i (rask, langsam) takt
tendens
;
eigenskap
syne gode, friske, lovande, nye takter
rytmisk lyd
Døme
vogge i takt med melodien, toget
tidseining som eit musikkstykke kan delast inn i
;
grunnskjema for noteverdiar og aksentar som tener som skjelett for rytmen, og som finst gjennom (ein del av) eit musikkstykke
Døme
ein vals går i
¾
takt
;
dirigenten slår takta
grafisk attgjeving av ei
takt
(
1
I
, 3)
;
rom mellom to loddbeine strekar i noteskrift
minste (tids)eining som ei fast oppatt-teken (rytmisk) rørsle finst i
;
(verse)fot
Faste uttrykk
i takt med
til same tid, i same rytme som
Artikkelside
tak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þak
Tyding og bruk
øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og vern mot vêret
;
toke
(
1
I)
Døme
torvtak
;
kråka sit på taket
;
bu under tak med nokon
;
ha tak over hovudet
øvste, dekkjande del av eit rom
;
himling
Døme
gipstak
;
nå mest opp i taket
i
overført tyding
: avgrensing, øvre grense
lønstak
;
rentetak
;
setje tak på løyvingane
;
det er lågt, høgt under taket
–
her er lite, mykje toleranse
Artikkelside
takverdi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verdi som tener som
tak
(
1
I
, 2)
, som ein ikkje skal gå over
Artikkelside
symbolsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som tener, verkar som symbol
;
som markerer eit tilhøve, ein rett
og liknande
Døme
ha symbolsk verknad
;
yte symbolsk motstand
;
landet har ein symbolsk hær på 200 mann
;
få ei symbolsk bot
;
få ei symbolsk godtgjersle
Artikkelside
stø
2
II
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoð
Tyding og bruk
bjelke, påle, stokk,
kloss
(
1
I
, 1)
og liknande
som tener til å bere, stive av
eller
stø
(
4
IV
, 1)
noko
;
lene
(
1
I)
;
skorde
(
1
I
, 1)
Døme
finne stø for vedladet
som etterledd i
bokstø
ryggstø
Artikkelside
strategisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld, tener strategien
Døme
området har mykje å seie strategisk
;
ei strategisk plassering
Faste uttrykk
strategiske atomvåpen
atomvåpen som er kraftige nok til å øydeleggje byar og store område
strategiske rakettar
rakettar som rekk over 1000 km
Artikkelside
skoleflink
,
skuleflink
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
flink
på skulen (
særleg
i teorifag)
Døme
dei
skuleflinke
tener mest på bruk av karakterar i skulen
Artikkelside
skjene
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
lang, profilert stålbjelke, særleg brukt i berekonstruksjonar og til køyrebaner for tog og trikk
fast maskindel som tener til styring for rørlege delar
langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro
Faste uttrykk
gå på skjener
overført: fungere, gå som det skal
det er hektisk, men har gått på skjener så langt
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100