Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
133
oppslagsord
imperativ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
imperare
‘befale, by’
Tyding og bruk
verbalkategori som uttrykkjer ei oppmoding, eit påbod eller ein ordre
verb som er bøygd i
imperativ
(
1
I
, 1)
Døme
‘sit’ og ‘kom’ er imperativar
Artikkelside
jordslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om tøy: som har fått
jordslag
(
2
II)
;
jordslegen
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
eit jordslått klede
;
dei jordslåtte kleda
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
kledet er jordslått
;
kleda er jordslått
Artikkelside
innforstått
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
einverstanden
Tyding og bruk
som kjenner til og godtek usagde premissar
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei innforstått tolking av verket
;
innforståtte tolkingar av litterære verk
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
kunnskapen deira var innforstått
;
kunnskapane deira var innforstått
som indirekte uttrykkjer felles forståing
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
eit innforstått blikk
;
innforståtte blikk
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
blikket var innforstått
;
blikka var innforstått
brukt som
adverb
: på ein måte som indirekte uttrykkjer felles forståing
Døme
ho smilte innforstått
Faste uttrykk
vere innforstått med
vere klar over og godta
bøndene var innforstått med at prisen på mjølk måtte ned
Artikkelside
an
adverb
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
norrønt
á
‘på’
Tyding og bruk
i faste samband med verb
;
i uttrykk som
føre an
,
gå an
,
kome an på
,
leggje an på nokon
,
liggje an
og
slå an
i
eldre
bokføring: brukt føre namnet til kreditor
eller
føre postane på debetsida i konto
eller
på rekning
;
motsett
per
(5)
Døme
an Peder Ås
;
an 100 kg kveitemjøl
Artikkelside
for-
2
II
prefiks
Opphav
av
tysk
vor-
eller
ver-
Tyding og bruk
prefiks
(1)
med uklar tyding i ei rekkje verb
;
i ord som
forbinde
,
forby
,
fordrive
,
forlange
og
formane
prefiks
(1)
som forsterkar tydinga til etterleddet
;
i ord som
forblø
,
forete
,
forfryse
,
forskreve
,
forsove
og
forteie
Artikkelside
hovudverb
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verb i samansett tid som ber tydinga
;
til skilnad frå
hjelpeverb
(1)
Artikkelside
intransitiv
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
intransitivt
(
2
II)
verb
Artikkelside
st-verb
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i nynorsk: verbform som ein får med å leggje (
a
)
st
til stamma av eit verb,
til dømes
synast
av
syne
og
slåst
av
slå
;
jamfør
passiv
(
1
I)
,
refleksiv
(
2
II)
og
resiprok
(1)
Artikkelside
st-passiv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
passiv
(
1
I)
som ein får med å leggje
-
(
a
)
st
til stamma av eit verb
;
jamfør
st-verb
og
s-passiv
Artikkelside
imperfektiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
imperfectus
‘ufullført, uavslutta’
Tyding og bruk
verbalkategori som uttrykkjer
imperfektivt
(
2
II)
aspekt
(4)
;
jamfør
perfektiv
(
1
I)
verb som er bøygd i
imperfektiv
(
1
I
, 1)
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100