Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 121 oppslagsord

stå for fall

Tyding og bruk

måtte falle;
måtte slutte;
Sjå: fall

fallrørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rørsle under fall (1)

kasus 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin casus ‘fall’

Tyding og bruk

bøyingsform av substantiv, adjektiv og pronomen som syner tilhøvet til andre ledd i setninga
Døme
  • dei fire kasusa i tysk er nominativ, akkusativ, genitiv og dativ

kant 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kante (1);
einskilt fall eller kast
Døme
  • rulle kant i kant

kjerring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Tyding og bruk

  1. gift kvinne;
    Døme
    • få seg kjerring;
    • kjerringa på garden;
    • kjerring og ungar
  2. gammal eller aldrande kvinne
    Døme
    • kjerringar med strikketøy i hendene
  3. nedsetjande: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Døme
    • vere i ferd med å bli ei sur, gammal kjerring;
    • han ville ikkje vere kjerring
  4. i idrett: fall, særleg i skihopp
    Døme
    • gjere ei kjerring

Faste uttrykk

  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person
  • kome som julekvelden på kjerringa
    kome brått på
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag

kjeve

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av lågtysk keve; same opphav som kjake og kjeft

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to framståande delane som avgrensar munnhola og som tennene sit i;
    Døme
    • han fall og braut kjeven
  2. flatt stykke på reiskap, til å gripe eller halde fast med
    Døme
    • kjevane på skruestikka

kne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kné

Tyding og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Døme
    • krype på kne og olbogar;
    • slå seg på kneet;
    • ha vondt i knea;
    • han låg på kne på golvet
  2. framsida av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Døme
    • sitje på kneet til faren
  3. del av bukse som dekkjer framsida på kne (1);
    utposing på buksebein
    Døme
    • ei bukse med hol på kneet;
    • få kne i buksene
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelforma del av noko;
    Døme
    • kne på vassrøyr
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og liknande;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • be på sine kne
    be inntrengjande om noko
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • falle på kne
    knele
    • ho fall på kne og bad
  • i kne
    med minst eitt av knea mot underlaget
    • sige i kne under børa
  • ikkje nå/rekkje til knea
    ikkje kunne måle seg med
    • han når ikkje faren til knea som musikar
  • kome/vere på knea
    bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
  • skjelve i knea
    vere redd
  • stå på kne
    ha eitt eller begge knea mot eit underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i vatn;
      • kjolen rekk til knes
    • heilt, fullstendig
      • stå til knes i korrupsjonssaker
  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
  • vere på knea etter nokon
    vere forelska i nokon

knall 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå tysk , lydord

Tyding og bruk

kort, kraftig smell
Døme
  • revolveren gjekk av med eit knall;
  • slå saman boka med eit knall

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall

knall og fall

Tyding og bruk

dundrande nederlag;
fiasko;
Sjå: fall, knall
Døme
  • det enda i knall og fall

falle på kne

Tyding og bruk

Sjå: kne
Døme
  • ho fall på kne og bad