Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
68
oppslagsord
øyreverk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verk, smerte i øyret (
på grunn av
øyrebetennelse)
Artikkelside
øyresting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sting
(
1
I)
Tyding og bruk
sting, smerte i øyret
øyresnelle
Artikkelside
weltschmerz
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
veltsjmerts
Opphav
tysk
av
Welt
‘verd (I)’ og
Schmerz
‘smerte’
Tyding og bruk
slags romantisk melankoli andsynes den kalde, prosaiske verda
;
livstrøyttleik
Artikkelside
vri
2
II
,
vride
vrida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
ríða
Tyding og bruk
snu, svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage
eller
mistar skapet sitt
;
bende
(
2
II)
,
bøye
(
3
III)
;
vrikke
Døme
vri
nøkkelen om, rundt (i låsen)
;
vri
graset av gulrota
;
vri
opp dei våte kleda
;
vri
hendene i hjelpeløyse
;
vri
seg i smerte
;
liggje og
vri
seg utan å få sove
i
perfektum partisipp
:
krokete og vridne bjørker
i
overført tyding
:
vri
det til slik at hine fekk skulda
;
hjartet vrir seg
–
det gjer vondt i hjartet (av kvide)
;
vri
seg unna alle tillitsverv
;
vri
og vrengje på alt som blir sagt
knyte, lage knute
få ein liten usmak, surne litt
Døme
suppa har vride seg
;
ølet vrei seg
Artikkelside
vondt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
n
av
vond
Tyding og bruk
det å vere
vond
(2)
;
smerte(r), sjukdom
Døme
bli kvitt vondtet i hofta
som etterledd i
magevondt
halsvondt
Artikkelside
verke
2
II
,
verkje
verka, verkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
verkja
;
av
verk
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere vondt, smerte
Døme
det
verker
i foten
;
foten, såret
verker
kjenne verk
;
lide vondt
Døme
ho verkte i heile kroppen
ha hugverk, ottast
Døme
verke
for utfallet
svelle
(3)
ut
Døme
det verkte ut ein splint
Faste uttrykk
verke etter
vere utolig etter
Artikkelside
verkelaus
,
verklaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan verk (I,2 og 3)
utan smerte
Døme
ha ei
verkelaus
natt
Artikkelside
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verkr
Tyding og bruk
murrande smerte
Døme
hovudverk
;
tannverk
;
ha verk i hovudet, kneet
i
overført tyding
:
kval
(
2
II)
liggje i verk og vande
svoll
,
byll
betennelse
;
materie
(3)
;
våg
(
4
IV)
Døme
få verk i såret
;
klemme ut verken
Artikkelside
ve
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vé
n
,
frå
lågtysk
;
substantivert av
ve
(
4
IV)
Tyding og bruk
periodisk smerte som kjem før ein fødsel
;
fødselsri
Døme
kjenne veane
(sjeleleg) smerte, lengt
Døme
ve og verk
Artikkelside
tåre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
eigenleg
fleirtal
av
tår
(
1
I)
Tyding og bruk
drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og som kan renne frå auga ved sinnsrørsle, smerte
eller
pårøyning
Døme
gråte, le så tårene renn
;
ta i, slå seg så tårene sprett
;
få tårer i auga (av sorg
e l)
auga fyllest med tårer
;
tørke tårer (frå kinnet)
fuksia
Faste uttrykk
felle tårer over
gråte, syrgje av di (noko er hendt)
spare tårene sine
ikkje gråte i utrengsmål; ikkje hykle at ein er lei seg e l
ta til tårene
byrje å gråte
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100