Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
53
oppslagsord
skrunt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skrott
Tyding og bruk
lite holrom som er skilt i fleire smårom
;
kjernehus
Artikkelside
sinus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
eigenleg
‘boge, bukt, fald’
Tyding og bruk
i
matematikk
: høve mellom den motståande kateten og hypotenusen for ein vinkel i ein rettvinkla trekant,
forkorta
sin
, til skilnad frå
cosinus
holrom
eller
kanal i lekamen, særleg i nasen og hjernen
Artikkelside
sinke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘tapp, tind’
Tyding og bruk
kvar av fleire utskorne tappar på eit trestykke som ein fører inn i tilsvarande holrom i eit anna trestykke for å felle dei saman
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sekkr
;
gjennom
latin
frå semittisk
Tyding og bruk
større pose, behaldar, ilåt av strie, jute, papir
og liknande
brukt til emballasje
Døme
papirsekk
;
søppelsekk
;
ein sekk med poteter
;
ta sekken på ryggen
;
mørkt som i ein sekk
–
bekmørkt
;
som sleppt or ein sekk
–
brått
;
få både i pose og sekk
–
få rikeleg
;
kjøpe katten i sekken
–
bli snytt
;
kle seg i sekk og oske
–
sjå
oske
(1)
varemengd som får rom i ein sekk (1)
Døme
ein sekk mjøl
poseliknande organ
Døme
magesekk
i
botanikk
: lite holrom
Døme
kimsekk
i bunden form
eintal
: den siste (i leik)
Døme
bli, vere sekken
Artikkelside
jordkvefs
,
jordveps
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stikkekvefs som helst byggjer bolet sitt i holrom i jorda
eller
på mørke stader i hus
;
Vespula vulgaris
Artikkelside
epitel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
epi-
og
thele
‘brystvorte’
;
jamfør
epi-
Tyding og bruk
tett
cellevev
som dekkjer overflata på kroppen
eller
fôrar indre holrom
Artikkelside
druse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
drüse
‘kjertel’
Tyding og bruk
holrom eller flate i ei bergart, som er dekt av
krystalliserte
mineral
krystall
(1)
i
cellesafta
hos mange planter
Artikkelside
drenere
drenera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
dren
Tyding og bruk
leie bort vatn frå eit jordstykke med grøft, røyr
eller liknande
;
tappe
Døme
drenere ei myr
;
kjellaren er godt drenert
leie bort væske frå sår eller holrom med hjelp av røyr
Artikkelside
celle
,
selle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
selˋle
Opphav
av
latin
cella
‘lite rom, kammer’
Tyding og bruk
lite (avstengt) rom
Døme
sitje på cella
som etterledd i ord som
glattcelle
klostercelle
lite sekskanta rom i
vokstavle
i bikuber eller liknande holrom i humle- og kvefsebol
element
(6)
som etterledd i ord som
brenselcelle
fotocelle
i
biologi
: organisk byggjeeining, samansett av
protoplasma
med hinner
Døme
amøben har berre ei celle
;
cellene i kroppen
politisk
aktivistgruppe
Døme
terroristgruppa har celler i mange land
Artikkelside
brysthole
,
brysthòle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
holrom inne i brystet der hjartet og lungene ligg
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100