Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
304
oppslagsord
meiningsbryting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
diskusjon mellom folk med ulike syn
Døme
hindre fri meiningsbryting
Artikkelside
meiningsdanning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å påverke
folkemeininga
;
opinionsdanning
Døme
grupper som legg premissane for den offentlege meinigsdanninga
det å danne seg eigne meiningar
Døme
fremje sanning, demokrati og fri meiningsdanning
Artikkelside
helgefri
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
fri
(
2
II
, 10)
frå arbeid i
helga
Døme
ha helgefri
Artikkelside
helg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
helgr
;
samanheng
med
heilag
Tyding og bruk
kyrkjeleg høgtids-
eller
kviledag
;
lengre kyrkjehøgtid
Døme
ringje helga inn
som etterledd i ord som
julehelg
pinsehelg
påskehelg
tidsrom ein har fri frå arbeidet i samband med søndag
;
perioden frå fredag ettermiddag til måndag morgon
;
vekeslutt
Døme
reise heim i helgane
;
bli ferdig med arbeidet til helga
;
dei tek tidleg helg denne veka
;
vi planlegg ei helg i London
;
eg er tilbake på kontoret over helga
;
både kvardag og helg
Artikkelside
fugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fugl
Tyding og bruk
virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
Døme
store fuglar
;
jakte på fugl
;
kjenne seg fri som fuglen
;
fuglen sit og syng i buret sitt
kjøt av
fugl
(1)
Døme
ha fugl til middag
skapning
Døme
ein einsam fugl
;
ho er ein fri fugl
som etterledd i ord som
fengselsfugl
spøkjefugl
morgonfugl
Faste uttrykk
framand fugl
noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
fuglen er flogen
personen det er snakk om, er vekke
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
smake av fugl
vere av høg kvalitet
;
love bra
den nye boka smakar av fugl
éin fugl i handa er betre enn ti på taket
det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få
Artikkelside
løysepengar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pengesum betalt for å setje nokon fri
Døme
kidnapparane kravde ein million i løysepengar
Artikkelside
løyse
løysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leysa
, av
lauss
‘løs’
Tyding og bruk
gjere laus frå eit feste
Døme
løyse ein båt
;
løyse kyrne
gjere fri frå skyldnad, tvang
eller liknande
Døme
løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
gjere lausare
eller
romslegare
;
opne
Døme
løyse ein knute
;
han løyste på snippen
;
ho løyser grepet
gje fritt løp
;
fyre av
Døme
løyse eld
;
dei løyste skot
blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding
;
jamfør
løyse opp
(1)
Døme
løyse ein tablett i vatn
finne svar eller forklaring på
Døme
løyse ei gåte
;
løyse kryssord
;
ho løyser likninga
;
dei løyste oppgåva
greie opp i
;
ordne
Døme
dei løyste problemet
skaffe seg ved å betale for
;
kjøpe
Døme
løyse billett
;
krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort
Faste uttrykk
løyse av
kome i staden for
;
ta over etter
;
avløyse
(1)
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
løyse inn
betale for å få att eit verdipapir, eit pant
eller liknande
løyse inn ein veksel
;
løyse inn klokka hos pantelånaren
løyse opp
få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
løyse opp salt i vatn
få til å dele seg opp i mindre einingar
politiet løyste opp demonstrasjonen
få til å bli mindre stiv, stram, spend
eller liknande
;
gjere meir fleksibel
løyse opp stive kroppar
;
ho er flink til å løyse opp stemninga
løyse seg opp
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyste seg opp
smuldre opp
;
bli borte
skodda løyste seg opp
;
køen har løyst seg opp
løyse seg
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyser seg i varmt vatn
om konflikt, problem
eller liknande
: bli fjerna eller gå i orden
problemet løyste seg sjølv
løyse ut
betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
ho løyste ut syskena etter at faren døydde
setje i gang
;
utløyse
(2)
løyse ut eit skred
;
innbrotet løyste ut alarmen
la kome til uttrykk
;
forløyse
(
2
II
, 2)
løyse ut evnene sine
Artikkelside
løysing
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leysing
, av
leysa
‘løyse, frigje’
;
jamfør
løyse
Tyding og bruk
det å gjere laus eller fri frå noko
som etterledd i ord som
eggløysing
isløysing
teleløysing
det å fyre av
;
jamfør
løyse
(4)
Døme
løysing av skot
det å
løyse
(5)
eller
bli løyst opp (i væske)
Døme
løysing av sukker i vatn
løysning
,
oppløysning
Døme
basiske løysingar
det å finne svar eller forklaring på noko
;
jamfør
løyse
(6)
Døme
spørsmålet krev ei løysing
svar eller forklaring på noko
;
resultat
Døme
ei enkel løysing
;
finne ei løysing på mysteriet
praktisk ordning eller måte å gjere noko på
Døme
finne ei heilskapleg løysing
;
finne ei god løysing i eldreomsorga
som etterledd i ord som
forhandlingsløysing
naudløysing
planløysing
det å skaffe seg ved å betale
Døme
løysing av billett om bord på toget
Artikkelside
løype
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
løype
(
4
IV)
Tyding og bruk
veg
eller
sti med tydelege skispor
Døme
gå opp løype
;
preparerte løyper
;
rope ‘løype’ for å be om fri bane i skisporet
som etterledd i ord som
lysløype
skiløype
slalåmløype
oppmerkt veg for terrengløp
Døme
ei krevjande løype
bratt stad der ein renner tømmer nedover
i
overført tyding
: forløp, prosess, utvikling
Døme
desse prosjekta ligg først i løypa
Artikkelside
naturalyting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ei slags betaling som ein får eller gjev andre gjennom ytingar framfor pengar
Døme
naturalytingar i form av fri kost og losji
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 31
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100