Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
37
oppslagsord
tilviken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
villig, huga på, fus
;
som har tendens til
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
snarbedd
,
snarbeden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lett å be
;
villig
Artikkelside
fiken
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fíkinn
av
fíkjast
‘trå etter’
Tyding og bruk
huga
,
lysten
,
fus
(
2
II)
Døme
fiken etter noko
lett
,
snøgg
;
livleg
;
blid
,
glad
(
2
II)
;
villig
Artikkelside
by
2
II
,
byde
byda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bjóða
Tyding og bruk
gje ordre om å gjere noko
;
gje pålegg om
;
påby
Døme
gjere det som lova byr
føre fram helsing
eller liknande
Døme
by velkomen
gje tilbod om
;
invitere til å bli med
Døme
by nokon drikke
;
dei vart bodne til bords
vere villig til å betale
;
gje pristilbod
Døme
by 100 kroner for kniven
Faste uttrykk
by av
nekte, avslå
by fram
setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kaker
stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by fram
leggje fram for sal
biletet vart bode fram til sal
by imot
vekkje mothug
eller
kvalme
maten baud han imot
by inn
invitere
by inn til kyrkjekonsert
by opp
be nokon om å danse (med seg)
;
engasjere
han baud opp til dans
drive opp prisen med høgare
bod
by over
gje eit høgare
bod
by på seg sjølv
la andre ta del i eigne tankar og kjensler
;
syne fram personlegdomen sin
by på
tilby mat eller drikk
by på kaffi
føre med seg
;
ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringar
;
byen baud på eit pulserande liv
gje
bod
på
by på ein antikk vase
by seg fram
gjere seg attraktiv for bruk
;
stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflater
;
næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by seg
oppstå
;
melde seg
nytte høvet når det byr seg
;
det baud seg betre sjansar for arbeid i byen
;
ta det som byr seg
seie seg villig
ho baud seg til å følgje han
by til
byrje
plantene baud til å vekse
gjere seg klar til
by til kamp
by under
gje eit lågare
bod
by ut
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste
eller liknande
dei baud ut odelsjord til sal
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding
eller liknande
Artikkelside
buen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
búinn
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
budd
;
parat
,
villig
Døme
skipet var bue til ferd
;
ho var buen til å reise
Artikkelside
arbeidsvillig
,
arbeidsviljug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er
villig
(1)
til å arbeide
Døme
ei flink og arbeidsvillig jente
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100