Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
293
oppslagsord
opasitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
opak
Tyding og bruk
(grad av) det å ikkje vere gjennomskinleg eller klar
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(2)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
oppdage
oppdaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
(vere den første til å) bli klar over at eit naturfenomen eller ein stad finst
Døme
Armauer Hansen oppdaga leprabasillen
;
Eirik Raude oppdaga Grønland
få auge på
;
bli var
Døme
oppdage ein tjuv
(vere den første til å) leggje merke til noko makelaust, til dømes eit talent eller ein stad med særlege kvalitetar
Døme
bandet vart oppdaga av eit britisk plateselskap
;
turistane har oppdaga det vestlandske kulturlandskapet
Artikkelside
openberr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinberr
;
av
lågtysk
openbar
Tyding og bruk
heilt tydeleg
;
klar,
berrsynt
(1)
Døme
ein
openberr
føremon
;
ei
openberr
lygn
;
openberre feil
brukt som
adverb
:
tydelegvis
Døme
han somla og hadde openbert god tid
;
ho var openbert skuldig
Artikkelside
gyteferdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om fisk: kjønnsmogen og klar til å gyte
Døme
gyteferdig
fisk
Artikkelside
paring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
pare
(2)
eller
pare seg
;
kjønnsakt
Døme
ormen er klar for paring
samordning
(1)
,
samanstilling
;
jamfør
pare
(3)
Døme
paring av interesser
Artikkelside
parsell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘liten del’, av
pars
‘del’
Tyding og bruk
utskild del av større eigedom eller område
;
jordstykke
Døme
skilje ut ein parsell til bustadføremål
delstrekning av vegarbeid eller liknande
Døme
jobbe med ein og ein parsell til vegen står klar
Artikkelside
blank
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘skinande kvit’
;
samanheng
med
blakk
Tyding og bruk
om luft, himmel og liknande: lys, klar
Døme
blank himmel
;
midt på blanke dagen
glatt, skinande
Døme
ein blank buksebak
;
ein blank spegel
;
bli blank i auga av glede
om væske: ublanda, klar
Døme
ein blank drope
som ikkje er til å misforstå
;
tydeleg
Døme
blank løgn
;
få blankt avslag
brukt som
adverb
nekte blankt
saman med tal: utan desimal
100-meteren gjekk på 10 blank
om papir: som det ikkje er skrive
eller
prenta på
Døme
to røystesetlar var blanke
;
legg inn ei blank linje
utan kunnskapar
Døme
vere heilt blank i eit fag
Faste uttrykk
blanke ark
ark utan påskrift, teikningar eller anna
ei notatblokk med blanke ark
i overført tyding: nye moglegheiter
begynne, starte med blanke ark
blanke våpen
stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
ærlege, heiderlege middel
kjempe med blanke våpen i media
gje blanke i
ikkje bry seg
levere blankt
levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
stemme blankt
levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
trekkje blankt
dra sabelen, sverdet e l or slira
vise fiendtleg innstilling
;
gå til åtak verbalt
Artikkelside
ord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orð
;
samanheng
med
latin
verbum
Tyding og bruk
eining av språklydar
eller
bokstavar som har ei tyding
Døme
setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord
;
'framsteg' er eit samansett ord
;
det svenske ordet ‘flicka’
;
ikkje skjøne eit ord
;
ein mann av få ord
;
ho sa ikkje ordet
tekst
(
1
I
, 7)
Døme
setje ord til ein melodi
ordtøke
,
fyndord
Døme
det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
seiemåte
,
talemåte
,
uttrykk
,
utsegn
Døme
det var eit sant ord
;
det skrivne ordet
;
Guds ord
;
eit ord i rett tid
;
eg gjer hennar ord til mine
som etterledd i ord som
skriftord
bibelord
tale, innlegg (i eit ordskifte
og liknande
)
Døme
be om ordet
;
få ordet
;
ta ordet
gjetord
(1)
;
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Døme
ha ord på seg for å vere bråsint
;
ha godt ord på seg
lovnad
,
tilsegn
Døme
gje ordet sitt på noko
;
tru nokon på ordet deira
;
bryte ordet sitt
;
dei står ved ordet sitt i denne saka
Faste uttrykk
det siste ordet
synspunktet som blir avgjerande i ei sak
;
konklusjonen
domaren har det siste ordet
;
styret fekk det siste ordet i desse sakene
;
det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
for eit godt ord
utan særleg grunn
;
lett
ho legg seg sjuk for eit godt ord
før ein veit ordet av det
før ein får tenkt seg om
før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
føre ordet
vere den som taler og tek avgjerdene
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
ikkje få ord for seg
ikkje få sagt det ein vil
kome til orde
få høve til å seie noko
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
gje att ord for ord
ordet er fritt
kven som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord
;
trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
som ordet går
etter det folk seier
ta på ordet
ta det nokon seier bokstavleg
;
utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
vege orda sine på gullvekt
uttale seg svært varsamt
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
i ordre
Tyding og bruk
(vare) som er bestilt og i ferd med å bli gjort klar
;
Sjå:
ordre
Døme
ha skip i ordre
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100