Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
136
oppslagsord
liggjetid
,
liggetid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid der noko eller nokon ligg for behandling, drøfting
eller liknande
Døme
kort liggjetid på sjukehus etter fødsel er innført fleire stader
;
saka har hatt lang liggjetid
liggjedag
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
mann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðr
,
akkusativ
mann
Tyding og bruk
vaksen person av hankjønn
;
mannfolk
,
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
Døme
mognast frå gut til ung mann
;
eg kjenner ikkje den mannen
;
i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som
mandige
Døme
ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake
;
ektemann
Døme
mann og kone
;
miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts-
eller
arbeidslag, mannskap
eller
følgje
Døme
ha ti mann i arbeid
;
alle mann på dekk!
kjempe mann mot mann
;
vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i
samansetningar
og faste
uttrykk
:
menneske
,
individ
,
person
Døme
den vanlege mannen
;
det vart 1000 kr til manns
som etterledd i
til dømes
formann
meinigmann
nordmann
sidemann
talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein
mann
(1)
med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
i ord som
målmann
forretningsmann
venstremann
Faste uttrykk
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre
;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
vere mann for
vere i stand til
;
greie
Artikkelside
mannsyrke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
yrke som menn tradisjonelt har hatt
Døme
fleire og fleire kvinner vel eit mannsyrke
Artikkelside
kunstnarliv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liv
(1)
som
kunstnar
(1)
Døme
han har hatt eit omflakkande og ukonvensjonelt kunstnarliv
Artikkelside
kysehatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hatt med brei brem framme og på sidene som kan knytast med band under haka
Artikkelside
kremle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skivesopp
av slekta
Russula
med sprø stilk og hatt utan mjølkesaft
Døme
det finst både etande og giftige kremler
Artikkelside
kusopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ku
Tyding og bruk
slekt av
røyrsoppar
med mjukt kjøt
;
Suillus
Faste uttrykk
seig kusopp
etande sopp med lys brun hatt
;
Suillus bovinus
Artikkelside
seig kusopp
Tyding og bruk
etande sopp med lys brun hatt
;
Suillus bovinus
;
Sjå:
kusopp
Artikkelside
kokarde
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
coq
‘hane’, opphavleg ‘hattepynt som minner om hanekam’
;
jamfør
kokett
Tyding og bruk
rundt merke eller rosett til hatt eller lue, ofte i nasjonalfargar
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100