Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
106
oppslagsord
stø
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-stǿðr
i
samansetningar
som
hugstǿðr
‘som ein støtt tenkjer på’
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
som står fast og godt
;
fast
,
sikker
Døme
gå, stå støtt
;
ikkje vere heilt stø på føtene
;
stø som fjell
stødig
,
traust
Døme
ein stø og påliteleg arbeidskar
som ikkje skjelv, vinglar
Døme
vere stø på handa, foten
sikker
Døme
vere stø i engelsk
;
vere stø på noko
–
sikker, viss
jamn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Døme
ein stø bris frå sør
;
halde stø kurs
;
ein stø tendens
som
adverb
:
alltid
, jamt,
stadig
Døme
støtt var det noko som skulle gjerast
;
støtt og stadig
Artikkelside
klatresport
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
klatre
(
1
I)
Tyding og bruk
klatring i fjell, klatrevegg eller liknande som sport
;
fjellklatring
Artikkelside
kvassegga
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med kvass
egg
(
1
I
, 1)
Døme
ei
kvassegga
øks
med kvass
egg
(
1
I
, 2)
Døme
kvassegga fjell
Artikkelside
kneise
kneisa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kneikja
‘bøye bakover’ og
kneik
Tyding og bruk
om person: vere rank
om byggverk, fjell
og liknande
: nå høgt opp
;
ruve
Døme
fjella kneisar bak oss
brukt som adjektiv:
den kneisande katedralen
Faste uttrykk
kneise med nakken
vere overlegen
Artikkelside
jordlov
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal: lov som skal sikre at jord, skog og fjell blir brukte på samfunnsgagnleg måte
Artikkelside
inneklemd
,
inneklemt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
inne
og
klemme
(
2
II)
Tyding og bruk
som er klemd fast
Døme
føraren sat
inneklemd
i bilvraket
som er stengd inne
Døme
grenda ligg
inneklemd
mellom bratte fjell
Faste uttrykk
inneklemd dag
arbeidsdag mellom to (pålagde, offisielle) fridagar
inneklemde dagar som fredag etter Kristi himmelfartsdag
Artikkelside
ròten
,
roten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rotinn
Tyding og bruk
om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
Døme
ròten fisk
;
rotne egg
;
ein ròten stubbe
som lett smuldrar
Døme
ròten snø
;
ròte fjell
lite sterk, veik, kraftlaus, morken
Døme
ein ròten tråd
;
han er ròten
–
duger ikkje i slagsmål
eller
styrkeprøve
lat
,
doven
Døme
hesten er ròten
moralsk forderva, korrupt
Døme
eit ròte samfunn
Artikkelside
høgne seg
Tyding og bruk
rise i vêret
;
Sjå:
høgne
Døme
fjell og åsar høgnar seg bortover
Artikkelside
høgne
høgna
verb
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere (lyd, tone) høgare eller sterkare
;
høgje
(2)
Døme
høgne røysta
gjere (tal, pris og liknande) høgare
;
høgje
(3)
Døme
høgne løna
gjere betre
Døme
høgne kvaliteten
bli høgare
Døme
fjellet tek til å høgne her
om røyst: bli sterkare
Døme
målet hennar høgna
Faste uttrykk
høgne seg
rise i vêret
fjell og åsar høgnar seg bortover
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge skuldrer
vere overspent og stressa
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
på tide
;
i siste liten
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100