Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12764 oppslagsord

rekkjefølgje, rekkjefølge, rekkjefylgje, rekkefølgje, rekkefølge, rekkefylgje

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgje
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgje

rekkjefølgd, rekkjefylgd, rekkefølgd, rekkefylgd

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgd
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgd

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. nå heilt fram til
    Døme
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet
  2. ha tid til
    Døme
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Døme
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. være nok
    Døme
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar

reiugskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere reiug;
Døme
  • ha ein profesjonell reiugskap

remjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å remje
Døme
  • høglytt gråt og remjing

religiøsitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere religiøs (2);
religiøs kjensle, gudstru
Døme
  • folkeleg religiøsitet

relatere

relatera

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

henge saman med;
setje i høve til;
vedkome
Døme
  • relatere talet til folkemengda

Faste uttrykk

  • relatere seg til
    • kjenne seg att i;
      identifisere seg med
      • unge lesarar kan relatere seg til det ho skriv om
    • ha samanheng med;
      vere knytt til
      • utgifter som relaterer seg til samarbeidsavtala

relasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin samanheng med referere

Tyding og bruk

  1. forhold mellom to eller fleire partar
    Døme
    • ha gode relasjonar til andre menneske;
    • det var ein nær relasjon mellom offer og gjerningsmann
  2. samsvar mellom ulike faktorar;
    samband, samanheng
    Døme
    • relasjonen mellom kunst og politikk

Faste uttrykk

rekvirering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rekvirere noko
Døme
  • rekvirering av personell;
  • rekvirering av antibiotika