Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
38
oppslagsord
på timen
Tyding og bruk
straks
;
Sjå:
time
Artikkelside
med det same
Tyding og bruk
med éin gong, straks
;
Sjå:
same
Artikkelside
vere
4
IV
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
(
eldre
vesa
),
er
(
eldre
es
),
verit
Tyding og bruk
sjølvstendig verb i
tyding
1–6
finnast
,
eksistere
,
leve
(
2
II)
Døme
der er ikkje meir
;
han er ikkje meir
–
han er død
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
det er det som er
–
såleis heng det i hop
;
det var ein gong ein konge
;
i veka som var
–
førre veka
;
vere til
etter Shakespeare
å vere eller ikkje vere
halde til
;
opphalde seg
;
bu
(
3
III)
Døme
ein stad å vere
;
vere i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
kvar er du i arbeidet?
–
kor langt er du komen?
sersjanten var stadig etter nr. 87
–
forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå
;
sommaren er over oss
–
no har vi sommar
;
vere saman (om noko)
;
eg er straks attende
;
vere ute ein augeblink
kvile
(
3
III)
,
liggje
,
vente
(
2
II)
Døme
det kan vere (til) så lenge
;
la nokon vere i fred
;
det er noko i det
–
har noko for seg
konjunktiv
fred vere med deg!
fare åt, stelle seg
;
henge saman
Døme
korleis er det med deg?
ein god måte å vere på
;
la så vere
;
det er som eg seier
;
vere frå seg av sinne
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
møtet er over, slutt
;
kva skal slikt vere til?
–
godt for
vilje seie
;
føre med seg
Døme
vite kva arbeid er
;
det er:
–
fork.
d.e.:
nokre andre
uttrykk
Døme
tråden var av ull
;
straumen er av, på
;
forhenget er frå
;
tida er inne
–
er mogen
;
vere ute for eit uhell
brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
Døme
vere arbeidar, barn, flygar, meister
;
vere fleire om noko
;
vere frisk, raud, heldig
;
ver så snill
;
det var god kaffi!
brukt i utbrytingssetning
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
ho er komen, vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd, sett, lagd, utteken
;
det var gjort, laga i går
Faste uttrykk
har vore
etterstilt
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var;
forkorta
h.v.
tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
vere ved
vedkjenne seg (noko)
Artikkelside
von
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
án, ón
preposisjon
‘utan’
Tyding og bruk
såleis stelt at ein kan vere forutan ein ting
eller
ikkje treng han straks
Døme
vere noko von
–
kunne vere noko forutan
;
eg mår det ikkje von
–
eg treng det, må ha det
Artikkelside
time
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tími
‘tid, gong’
Tyding og bruk
tidseining lik
¹⁄₂₄
av eit døgn
Døme
det er 60 minutt i ein time
;
åtte timars arbeidsdag
;
fartsgrensa er 50 km i timen
;
tene, ha, få 95 kr (i) timen
som etterledd i
kilowatt-time
klokketime
undervisningsperiode, oftast på 40
eller
45 minutt
Døme
få fri siste timen
som etterledd i
norsktime
skuletime
speletime
undervisningstime
tid
(
1
I
, 4)
,
tidspunkt
,
tidsrom
,
stund
Døme
i ellevte timen
–
(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
som etterledd i
nattetime
skreddartime
avtale om tidfest stund til å utføre teneste
Døme
få, tinge time hos frisøren
;
eg har time hos legen kl. to
som etterledd i
konferansetime
tannlækjartime
Faste uttrykk
ein times tid
om lag ein klokketime
arbeide, vere borte ein times tid
i tolvte timen
i siste liten, svært seint
på timen
straks
timen er komen
tida (då noko avgjerande hender) er inne
Artikkelside
so snart
,
så snart
adverb
Opphav
av
så
(
5
V)
og
snar
(
2
II)
Tyding og bruk
snøggast
la oss kome oss vekk
so snart
(som) mogleg
som
konjunksjon
:
omgåande
,
straks
(
3
III)
so snart
eg høyrer frå deg, skal eg ta opp saka di
Artikkelside
straksplan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(mellombels) plan som kan setjast i verk straks
Artikkelside
straksløysing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(mellombels) løysing som kan setjast ut i livet straks
Artikkelside
stabeint
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje av
stad
(
1
I)
Tyding og bruk
sta
,
stivnakka
;
einvis
som
adverb
: beinveges, rett fram
;
straks
(
3
III)
Døme
gå stabeint heim att
Artikkelside
sjølvskuldkausjon
,
sjølvskyldkausjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kausjon som forpliktar kausjonisten til å betale straks låntakaren ikkje oppfyller låneavtala
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100