Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 86 oppslagsord

høgskafta

adjektiv

Opphav

jamfør -skafta

Tyding og bruk

som har høgt skaft (2)
Døme
  • høgskafta støvlar

ljåorv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft på ljå (1);

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt , genitiv ljá

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skarpt jern- eller stålblad festa på eit skaft, brukt til å skjere gras eller korn på rot med
    Døme
    • slå graset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som eit beinrangel med ljå

kosteskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • tynn som eit kosteskaft

kost 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kvast

Tyding og bruk

  1. kvast (1) av bust eller hår på eit skaft, handtak eller liknande til å feie, måle, stryke, smørje og liknande med
    Døme
    • kost og støvbrett
  2. toppmerke på flytande sjømerke (opphavleg av bjørkeris)

feste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fast

Tyding og bruk

  1. stad eller punkt der ein festar eller får fast noko;
    fast underlag
    Døme
    • få feste med handa;
    • finne feste for foten;
    • skismurning som gjev godt feste;
    • det hender at eit og anna feste ryk
  2. i overført tyding: noko stabilt å halde seg til;
    støtt grunnlag;
    Døme
    • finne eit feste i livet
  3. skaft eller handtak på sverd og liknande
  4. leige av jord eller tomt;
    Døme
    • få feste på garden

lavett

substantiv hankjønn

Uttale

lavetˊt

Opphav

gjennom tysk; frå fransk l’affût av fût ‘skaft, stokk’

Tyding og bruk

understell (på hjul) til tunge skytevåpen, til dømes kanonar

kjel, kjele

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’

Tyding og bruk

  1. kokekar (av metall) med skaft eller hanker
    Døme
    • setje på kjelen og koke suppe
  2. stor, open eller lukka behaldar til å varme opp væske i
  3. hole eller søkk i terrenget

koks 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk kouwese ‘skaftause’

Tyding og bruk

  1. lita ause eller skål med skaft eller hank
    Døme
    • drikke av ei koks
  2. metallkjerald (med to hankar);
    balje, vaskefat
    Døme
    • fylle vatn i koksa

kasserolle

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, diminutiv av provençalsk cassa, av mellomalderlatin cattia ‘smeltedigel’; av gresk kyathos ‘beger’

Tyding og bruk

lite kokekar med skaft eller handtak