Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 67 oppslagsord

indignasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør indignert

Tyding og bruk

Døme
  • han vart fylt av indignasjon over det han såg;
  • ekte moralsk indignasjon

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårleg;
    • vere dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

fabel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fabula ‘forteljing’, av fari ‘seie’

Tyding og bruk

  1. kort, moralsk oppsedande forteljing der dyr, planter eller ting ofte handlar som menneske
    Døme
    • ein fabel om eit dyr;
    • Esops fablar
  2. fantastisk forteljing;
  3. handlingsgang i eit diktverk;
    måten episodane i eit litterært verk er knytte saman på;
    jamfør plott (1

jesuitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, nylaging av Jesus

Tyding og bruk

  1. medlem av jesuittordenen
  2. nedsetjande: person som bruker moralsk forkastelege middel for å nå eit mål

illegitimitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å ikkje vere i samsvar med lova eller med det moralsk forsvarlege;
jamfør illegitim

illegitim

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som ikkje er i samsvar med lova;
    ulovleg, lovstridig;
    motsett legitim
    Døme
    • ein illegitim framgangsmåte;
    • eit illegitimt regime
  2. som ikkje er i samsvar med det som blir rekna som rettferdig eller moralsk forsvarleg
    Døme
    • illegitime verdiar;
    • illegitime haldningar

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
    Døme
    • ròten fisk;
    • rotne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. lite sterk, veik, kraftlaus, morken
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • han er ròtenduger ikkje i slagsmål eller styrkeprøve
  4. Døme
    • hesten er ròten
  5. moralsk forderva, korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

moralsk stønad

Tyding og bruk

det å stø handlemåte, synspunkt hos andre (utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk);
Sjå: moralsk

forgå seg

Tyding og bruk

gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
misfare seg;
Sjå: forgå
Døme
  • forgå seg mot regelverket;
  • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny

frynsete i kanten

Tyding og bruk

moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg;
Sjå: frynsete, kant