Nynorskordboka
illegitimitet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein illegitimitet | illegitimiteten | illegitimitetar | illegitimitetane |
Tyding og bruk
det å ikkje vere i samsvar med lova eller med det moralsk forsvarlege;
jamfør illegitim