Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 141 oppslagsord

nøytralisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

nøytral

adjektiv

Opphav

frå latin, av neuter ‘ingen av to’; jamfør nøytrum

Tyding og bruk

  1. som ikkje tek parti;
    upartisk
    Døme
    • halde seg nøytral;
    • Sverige var nøytralt under siste verdskrigen
  2. som blir halden utanfor ein strid
    Døme
    • nøytralt område
  3. som det ikkje er strid eller usemje om
    Døme
    • snakke om nøytrale emne
  4. som ligg midt mellom ytterpunkt
    Døme
    • ein nøytral farge
  5. i kjemi: som korkje reagerer surt eller basisk
    Døme
    • nøytrale løysningar
  6. i grammatikk: som er eller høyrer til nøytrum (1)

løysning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av løyse; samanheng med løysing (1

Tyding og bruk

i kjemi: einsarta blanding av to eller fleire stoff;
Døme
  • ei løysning av ammoniakk i vatn

metta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i kjemi: (om stoff) som har teke opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff
    Døme
    • metta damp;
    • ein metta løysning;
    • metta feittsyrer;
    • i metta tilstand
  2. som er fylt opp heilt eller fylt opp av noko anna
    Døme
    • ein metta marknad gjorde at dei måtte redusere produksjonen
  3. intens eller konsentrert
    Døme
    • blåfargen var veldig metta og djup

elektron

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘rav’

Tyding og bruk

i kjemi: negativ elektrisk ladd elementærpartikkel

elektrolytt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lytt

Tyding og bruk

  1. i fysiologi: vassløyselege, lada substansar, i form av ion med positiv eller negativ ladning;
    jamfør kation og anion
    Døme
    • natrium er ein elektrolytt som kan auke blodtrykket
  2. i kjemi: stoff som leier elektrisk straum og som blir spalta ved elektrolyse
    Døme
    • flytande, ionisert elektrolytt

elektroanalyse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning på elektrokjemiske metodar nytta innan analytisk kjemi

lågmolekylær

adjektiv

Tyding og bruk

i kjemi: samansett av nokså små molekyl;

konsentrert

adjektiv

Opphav

av konsentrere

Tyding og bruk

  1. samla, fortetta
    Døme
    • eit omfattande materiale i konsentrert form
  2. som konsentrerer seg om noko
    Døme
    • dei er konsentrerte der dei sit og spikkar
  3. i kjemi: som har auka konsentrasjon (3)
    Døme
    • konsentrert saltsyre

konsentrere

konsentrera

verb

Opphav

frå tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opphavleg ‘samle i eit midtpunkt; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. trengje saman, fortette, samle
    Døme
    • konsentrere verksemda om nærområda;
    • konsentrere troppar ved grensa
  2. i kjemi: auke konsentrasjonen av eit stoff
    • brukt som adjektiv:
      • konsentrert saltsyre

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankane;
    ha merksemda retta mot noko
    • dei konsentrerer seg om primæroppgåvene