Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

kjenneteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. karakteristisk drag som ein kan kjenne att noko på;
    Døme
    • kva er kjenneteikna på gode læringsmiljø?
  2. registreringsnummer som ein kan kjenne att eit køyretøy på
    Døme
    • eit bilskilt med kjenneteikna ST 26904

kjennemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karakteristisk drag som ein kan kjenne att noko på;
kjenneteikn, særmerke

karakteristikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør karakteristisk

Tyding og bruk

  1. skildring av særdraga til noko eller nokon
    Døme
    • gje ein karakteristikk av personar
  2. i matematikk: heilt tal i ein logaritme med ti til grunntal
  3. grenseverdi for elektrisk motstand
  4. i maskinteknikk: grafisk framstilling av forholdet mellom to eller fleire storleikar i ein teknisk prosess

etyleter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fargelaus, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, brukt mellom anna som løysemiddel;

eterisk olje

Tyding og bruk

flyktig olje i krydder eller plante som gjev karakteristisk smak og lukt, særleg brukt i parfyme og godlukt;
Sjå: eterisk

husk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

huskande, gyngande rørsle;
Døme
  • gå med ein karakteristisk husk

hawaiigitar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gitar som blir spela liggjande og som gjev karakteristisk glidande tonar ved å føre ei stålplate eller liknande over strengene;
jamfør steelgitar

kjensleg

adjektiv

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

  1. som ein kan kjenne att;
    Døme
    • eit kjensleg landemerke
  2. som lett oppfattar eller reagerer på ytre påverknad;
    Døme
    • ein kjensleg nerve
  3. som vekkjer sterke kjensler eller kan verke støytande;
    Døme
    • eit kjensleg spørsmål
  4. som ein kan kjenne eller merke;

folkevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liten bil av merket Volkswagen med karakteristisk rund profil
Døme
  • køyre ei knallraud folkevogn

definerande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som definerer noko eller nokon;
    Døme
    • eit definerande trekk;
    • ein definerande eigenskap
  2. Døme
    • ein definerande augeblink;
    • boka vart definerande for karrieren