Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 116 oppslagsord

omdøme, omdømme

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Tyding og bruk

  1. dom eller meining om noko eller nokon;
    Døme
    • stå høgt i folks omdøme;
    • tenkje på omdømet sitt
  2. evne til å døme om noko;
    Døme
    • ha eit sikkert omdøme

omdøming, omdømming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å døme om noko eller nokon;
Døme
  • gje ei nøktern omdøming av miljøet

adverbial 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

adverbiaˊl

Opphav

substantivering av adverbial (2

Tyding og bruk

adverbialt setningsledd
Døme
  • 'i går' og 'til Paris' er døme på adverbial

massevis

adverb

Tyding og bruk

svært mykje;
store mengder
Døme
  • det finst massevis av døme
  • brukt som substantiv:
    • dei fekk gåver i massevis

nord 2

adverb

Opphav

norrønt norðr; jamfør nordre og nørdst

Tyding og bruk

  1. i den nordlege delen av eit område;
    på nordsida;
    mot nord, i nordleg retning
    Døme
    • byen ligg nord for elva;
    • fare langt nord i landet
  2. lenger oppe i dalen;
    oppover dalen

Faste uttrykk

  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårleg
    • døme nokon nord og ned;
    • det gjekk nord og ned med dei

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

la hovuda rulle

Tyding og bruk

Sjå: hovud
  1. avrette i mengd
  2. nådelaust avsetje eller døme leiande personar

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

skjere alle over éin kam

Tyding og bruk

døme eller behandle (alle) på same måte;
ikkje gjere skil på;
Sjå: kam, skjere

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra