Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
38
oppslagsord
imponerande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som vekkjer beundring og respekt
;
beundringsverdig
Døme
fjella var eit imponerande syn
;
vise imponerande kunnskapar
;
gjere eit imponerande arbeid
Artikkelside
imponere
imponera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘setje, leggje i, på, narre’
Tyding og bruk
gjere sterkt inntrykk på
;
fylle med beundring og respekt
;
jamfør
imponerande
Døme
imponere nokon
;
bli imponert av noko
;
eg er imponert over spelarane
Artikkelside
bøye kne for
Tyding og bruk
Sjå:
bøye
,
kne
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
Artikkelside
ta hatten av for
Tyding og bruk
uttrykkje vyrdnad eller respekt for
;
Sjå:
hatt
Artikkelside
husmannsånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ha overdriven respekt for andre
;
dårleg sjølvtillit
;
mindreverdskjensle
Artikkelside
hatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫttr, hattr
Tyding og bruk
hovudbunad med
pull
og (vanlegvis) brem
Døme
ein mann med hatt og stokk
;
ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
som etterledd i ord som
bowlerhatt
cowboyhatt
flosshatt
panamahatt
tyrolarhatt
noko med form som liknar på ein
hatt
(1)
Døme
hatten på ein sopp
;
bølgjene har kvite hattar på
som etterledd i ord som
røykhatt
skumhatt
i
overført tyding
:
rolle
(
1
I
, 3)
;
verv
(
2
II)
Døme
ho er ein person med fleire hattar i næringslivet
hatteband
(2)
Faste uttrykk
bere sin hatt som ein vil
vere fri og uavhengig
ei fjør i hatten
noko ein kan rose seg av
;
ein liten triumf
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
herre min hatt!
utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
la hatten gå rundt
samle inn pengar
løfte på hatten
(løfte på hatten for å) helse
mann med hatt
bilist som køyrer langsamt
noko å hengje hatten på
noko å stø seg til
arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
ein grunn til klage eller kritikk
mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
sanneleg min hatt!
utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
stå med hatten i handa
uttrykkje undergjevnad
eller
(overdriven) vyrdnad
ta hatten av for
uttrykkje vyrdnad eller respekt for
ta sin hatt og gå
brått slutte i ei stilling, eit verv
eller liknande
, ofte i protest
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
vere på hatt med
kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
ere
Tyding og bruk
vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Døme
vinne ære
i ordtak:
når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere
;
kome til (heider og) ære
;
setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling
;
ærevising
Døme
dette er til ære for deg
æra er lettare gått enn fått
;
det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing
;
gjere ære på ein
–
rose, hylle ein
;
han gjorde oss den æra at han kom
;
vere all ære verd
–
fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Døme
det er ikkje stor ære i det
;
det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
;
sjølvkjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
gå på æra laus
;
eit folk utan ære
;
gå eins ære for nær
òg: godt namn og rykte
redde æra
i høgtidleg lovnad
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Døme
i tukt og ære
;
ikkje ha ære i livet
beine
(
1
I)
,
teneste
Døme
gjere ein ei ære
;
den som gjer ei ære, får ei ære att
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha æra for
vere den som fortener ros for (noko)
vise ein den siste ære
vere til stades i gravferda til ein
Artikkelside
bøye
3
III
bøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beygja
;
i
tyding
4
samanheng
med
latin
declinare
og med
same opphav som
boge
og
bug
Tyding og bruk
gje boge-
eller
vinkelform
;
gjere krokete
;
tvinge opp, ned eller til sides
Døme
bøye jern
;
bøye greinene til sides
;
bøy og tøy!
bøye seg og ta opp noko
;
bøye seg i respekt framfor kista
gjere
mjuk
(3)
;
tvinge til å gje seg
eller
lyde
Døme
bøye viljen
svinge
;
gjere ein bøyg
Døme
bøye av frå vegen
;
bøye unna for eit slag
i
språkvitskap
: bruke
eller
rekne opp dei grammatiske formene for eit ord;
jamfør
deklinere
,
komparere
og
konjugere
Døme
bøye verbet i alle tidene
Faste uttrykk
bøye av
vike for press
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
bøye seg
gje etter,
godta
;
audmjuke seg
bøye under seg
kue nokon
bøye unna
vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside
ærbødigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vyrdnad
,
respekt
Artikkelside
uavgrensa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan grenser
;
svært stor
Døme
ha uavgrensa makt, respekt, resursar
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100