Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

sanne

sanna

verb

Opphav

norrønt sanna; av sann (2

Tyding og bruk

  1. røyne at noko er sant;
    Døme
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Døme
    • sanne syndene sine

Faste uttrykk

  • sanne etter
    tale ein etter munnen, vere samd i alt

fornekte

fornekta

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

la vere å gå med på eller sannkjenne;
ta avstand frå, ikkje vedkjenne seg, nekte (2)
Døme
  • fornekte fortida si;
  • fornekte det openberre;
  • fornekte eit faktum

Faste uttrykk

  • fornekte seg
    avvike frå si normale åtferd;
    handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet
    • partiet fornektar seg ikkje;
    • han må fornekte seg sjølv