Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 72 oppslagsord

forhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg;
    Døme
    • eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold;
    • dårlege forhold for opplæring;
    • forholda er skiftande gjennom året;
    • tilpasse seg etter lokale forhold
  2. relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande;
    innbyrdes stilling
    Døme
    • ho har eit nært forhold til høgtida;
    • dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
  3. romantisk eller seksuelt samband mellom personar
    Døme
    • vere i eit forhold;
    • dei hadde eit forhold for lenge sidan
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
    Døme
    • eit nært forhold mellom det gamle og det nye;
    • forholdet mellom teori og praksis

Faste uttrykk

  • i forhold til
    jamført eller samanlikna med;
    vurdert opp mot
    • inntekta er stor i forhold til investeringa

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten

næme 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt næmi ‘opplæring’; jamfør næm

Tyding og bruk

evne til å lære eller oppfatte
Døme
  • ha tungt næme

instruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje instruksjon i noko;
    • stå for instruksjonen av eit teaterstykke
  2. Døme
    • eg bad om nærmare instruksjonar

instruksjonsfilm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

film som er laga med tanke på rettleiing eller opplæring i noko
Døme
  • du kan lære å strikke ved å sjå på instruksjonsfilmar på nettet

instruere

instruera

verb

Opphav

frå latin ‘byggje, ordne, skipe, undervise’

Tyding og bruk

  1. gje opplæring;
    øve opp;
    Døme
    • ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen;
    • instruere hopparane i rett utgangsstilling;
    • instruere skodespelarar
  2. gje pålegg om
    Døme
    • han var instruert om ikkje å seie noko

lovheimla

adjektiv

Tyding og bruk

som har lovheimel
Døme
  • lovheimla rett til vidaregåande opplæring

kompetansesenter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

senter (2, 2) som har opparbeidd seg særleg god kompetanse (1) på eit felt og difor kan gje hjelp og opplæring til andre
Døme
  • eit kompetansesenter for demens

lærekandidat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som får opplæring i ei lærebedrift, men ikkje skal ta fullt fag- eller sveinebrev

lærebedrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bedrift som tek imot og gjev opplæring til lærlingar;